Irene Cara

Irene Cara
Født	Irene Cara Escalera; 18. mars 1959; The Bronx (USA, New York); New York
Død	25. nov. 2022 (63 år); Largo (USA, Florida)
Beskjeftigelse	Sanger, pianist, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, plateartist, danser
Utdannet ved	High School of Music and Art; Professional Children's School
Ektefelle	Conrad Palmisano (1986–1991)
Nasjonalitet	USA
Medlem av	The Harlem Children's Chorus
Utmerkelser	Oscar for beste sang (1984) (for: Flashdance… What a Feeling, sammen med: Giorgio Moroder, Keith Forsey); Golden Globe Award for Best Original Song (1984) (for: Flashdance… What a Feeling, sammen med: Giorgio Moroder, Keith Forsey); Grammy Award for Best Dance/Electronic Album (1984) (for: Flashdance – Original Soundtrack from the Motion Picture)
	Musikalsk karriere
Sjanger	Popmusikk, moderne R&B, disco
Instrument	Piano, vokal
Aktive år	1968–2011
Plateselskap	Casablanca Records, Epic Records, RSO, Elektra Records, Geffen Records
Nettsted	https://irenecara.com/
IMDb	IMDb
	Irene Cara på Commons

Irene Cara (født Irene Escalera; 18. mars 1959, død 25. november 2022) var en amerikansk sanger og skuespiller med cubansk og puertorikansk bakgrunn.

Biografi

Som tenåring fikk Cara sin første jobb som skuespiller, i såpeoperaen Love of Life. Hun medvirket også i TV-serien The Electric Company, som var en serie for barn.

Cara sang tittelsporene til filmene Fame og Flashdance. Hun spilte «Coco Hernandez» i filmen Fame (men ikke i TV-serien som deretter ble laget), «Sparkle» i Sparkle og «Angela» i den romantiske thrilleren Aaron Loves Angela.^{[trenger referanse]}

Cara ble tildelt Oscar for beste sang i 1983, og i 1984 mottok hun Grammy for beste kvinnelige popvokal-fremføring for «Flashdance… What a Feeling» fra filmen Flashdance.^{[trenger referanse]}

I juni 2005 vant Cara tredje runde av NBCs hitshow Hit Me Baby One More Time med sin fremføring av «Flashdance… What a Feeling» og en coverversjon av Anastacias hit «I'm Outta Love». Hun deltok i konkurransen sammen med bandet sitt, Hot Caramel.^{[trenger referanse]}

I 2001 ga Cara ut en duett sammen med Dj Bobo på singelen What A Feeling.

Filmografi

1975: Aaron Loves Angela
1976: Sparkle
1976: Apple Pie
1980: On Location with: FAME
1980: Fame
1982: Killing 'em Softly
1983: D.C. Cab
1983: Flashdance
1984: City Heat
1985: Blind flukt
1986: Fight or Die (orig. Busted Up)
1990: Caged in Paradiso
1992: Den magiske reisen (orig. The Magic Voyage) (stemme)
1993: Happily Ever After (stemme)

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
^ Discogs, Discogs artist-ID 89628, besøkt 9. oktober 2017
^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6g48djq, besøkt 9. oktober 2017
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0102763, besøkt 28. januar 2023
^ «Mor Irene Cara, protagonista i cantant de "Fama" i "Flashdance"», verkets språk katalansk, utgitt 26. november 2022, besøkt 26. november 2022
^ Benitez-Eves, Tina (26. november 2022). «“Flashdance” Co-Writer and Singer Irene Cara Dies at 63». American Songwriter (engelsk). Besøkt 26. november 2022.
^ «Irene Cara: Flashdance-Sängerin ist tot». Der Spiegel (tysk). 26. november 2022. ISSN 2195-1349. Besøkt 26. november 2022.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Irene Cara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Irene Cara på Internet Movie Database
(sv) Irene Cara i Svensk Filmdatabas
(da) Irene Cara på Filmdatabasen
(da) Irene Cara på Scope
(fr) Irene Cara på Allociné
(en) Irene Cara på AllMovie
(en) Irene Cara hos Turner Classic Movies
(en) Irene Cara hos Rotten Tomatoes
(en) Irene Cara hos The Movie Database
(en) Irene Cara hos Internet Broadway Database
(en) Irene Cara på Apple Music
(en) Irene Cara på Discogs
(en) Irene Cara på MusicBrainz
(en) Irene Cara på SoundCloud
(en) Irene Cara på Spotify
(en) Irene Cara på Songkick
(en) Irene Cara på Last.fm
(en) Irene Cara på Genius — sangtekster
(en) Irene Cara på AllMusic
(en) Irene Cara på Internet Off-Broadway Database

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014

[hash-5215eea2da4d187c765d1b9c13ec7a6de68286c2-2] Discogs, Discogs artist-ID 89628, besøkt 9. oktober 2017

[hash-190392c1897ba8584b2ff5963ff3f12437715159-3] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6g48djq, besøkt 9. oktober 2017

[hash-737c462b8294235aacca2d7c79c83ce9a586ce9f-4] Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014

[hash-a0f27a1610775d812acfa83e8975572ecf7693d2-5] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0102763, besøkt 28. januar 2023

[hash-4cd395566a3c54e5a11d2b40b53ea01a816def01-6] «Mor Irene Cara, protagonista i cantant de "Fama" i "Flashdance"», verkets språk katalansk, utgitt 26. november 2022, besøkt 26. november 2022

[7] Benitez-Eves, Tina (26. november 2022). «“Flashdance” Co-Writer and Singer Irene Cara Dies at 63». American Songwriter (engelsk). Besøkt 26. november 2022.

[8] «Irene Cara: Flashdance-Sängerin ist tot». Der Spiegel (tysk). 26. november 2022. ISSN 2195-1349. Besøkt 26. november 2022.

v d r Oscar for beste sang
1934–1940	«The Continental» (Con Conrad og Herb Magidson, 1934) «Lullaby of Broadway» (Harry Warren og Al Dubin, 1935) «The Way You Look Tonight» (Jerome Kern og Dorothy Fields, 1936) «Sweet Leilani» (Harry Owens, 1937) «Thanks for the Memory» (Ralph Rainger og Leo Robin, 1938) «Over the Rainbow» (Harold Arlen og E. Y. Harburg, 1939) «When You Wish upon a Star» (Leigh Harline og Ned Washington, 1940)
1941–1950	«The Last Time I Saw Paris» (Jerome Kern og Oscar Hammerstein II, 1941) «White Christmas» (Irving Berlin, 1942) «You'll Never Know» (Harry Warren og Mack Gordon, 1943) «Swinging on a Star» (Jimmy Van Heusen og Johnny Burke, 1944) «It Might as Well Be Spring» (Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, 1945) «On the Atchison, Topeka og the Santa Fe» (Harry Warren og Johnny Mercer, 1946) «Zip-a-Dee-Doo-Dah» (Allie Wrubel og Ray Gilbert, 1947) «Buttons og Bows» (Jay Livingston og Ray Evans, 1948) «Baby, It’s Cold Outside» (Frank Loesser, 1949) «Mona Lisa» (Ray Evans og Jay Livingston, 1950)
1951–1960	«In the Cool, Cool, Cool of the Evening» (Hoagy Carmichael og Johnny Mercer, 1951) «High Noon (Do Not Forsake Me, Oh My Darlin')» (Dimitri Tiomkin og Ned Washington, 1952) «Secret Love» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1953) «Three Coins in the Fountain» (Jule Styne og Sammy Cahn, 1954) «Love Is a Many-Splendored Thing» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1955) «Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)» (Jay Livingston og Ray Evans, 1956) «All the Way» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1957) «Gigi» (Frederick Loewe og Alan Jay Lerner, 1958) «High Hopes» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1959) «Never on Sunday» (Manos Hadjidakis, 1960)
1961–1970	«Moon River» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1961) «Days of Wine og Roses» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1962) «Call Me Irresponsible» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1963) «Chim Chim Cher-ee» (Richard M. og Robert B. Sherman, 1964) «The Shadow of Your Smile» (Johnny Mandel og Paul Francis Webster, 1965) «Born Free» (John Barry og Don Black, 1966) «Talk to the Animals» (Leslie Bricusse, 1967) «The Windmills of Your Mind» (Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1968) «Raindrops Keep Fallin’ on My Head» (Burt Bacharach og Hal David, 1969) «For All We Know» (Fred Karlin og Robb Royer og Jimmy Griffin, 1970)
1971–1980	«Theme from Shaft» (Isaac Hayes, 1971) «The Morning After» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1972) «The Way We Were» (Marvin Hamlisch, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1973) «We May Never Love Like This Again» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1974) «I'm Easy» (Keith Carradine, 1975) «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» (Barbra Streisand og Paul Williams, 1976) «You Light Up My Life» (Joseph Brooks, 1977) «Last Dance» (Paul Jabara, 1978) «It Goes Like It Goes» (David Shire og Norman Gimbel, 1979) «Fame» (Michael Gore og Dean Pitchford, 1980)
1981–1990	«Arthur's Theme (Best That You Can Do)» (Burt Bacharach, Carole Bayer Sager, Christopher Cross og Peter Allen, 1981) «Up Where We Belong» (Jack Nitzsche og Buffy Sainte-Marie og Will Jennings, 1982) «Flashdance… What a Feeling» (Giorgio Moroder og Keith Forsey og Irene Cara, 1983) «I Just Called to Say I Love You» (Stevie Wonder, 1984) «Say You, Say Me» (Lionel Richie, 1985) «Take My Breath Away» (Giorgio Moroder og Tom Whitlock, 1986) «(I’ve Had) The Time of My Life» (Franke Previte, John DeNicola, Donald Markowitz og Franke Previte, 1987) «Let the River Run» (Carly Simon, 1988) «Under the Sea» (Alan Menken og Howard Ashman, 1989) «Sooner or Later (I Always Get My Man)» (Stephen Sondheim, 1990)
1991–2000	«Beauty and the Beast» (Alan Menken og Howard Ashman, 1991) «A Whole New World» (Alan Menken og Tim Rice, 1992) «Streets of Philadelphia» (Bruce Springsteen, 1993) «Can You Feel the Love Tonight» (Elton John og Tim Rice, 1994) «Colors of the Wind» (Alan Menken og Stephen Schwartz, 1995) «You Must Love Me» (Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, 1996) «My Heart Will Go On» (James Horner og Will Jennings, 1997) «When You Believe» (Stephen Schwartz, 1998) «You’ll Be in My Heart» (Phil Collins, 1999) «Things Have Changed» (Bob Dylan, 2000)
2001–2010	«If I Didn't Have You» (Randy Newman, 2001) «Lose Yourself» (Eminem, Jeff Bass og Luis Resto, 2002) «Into the West» (Fran Walsh, Howard Shore og Annie Lennox, 2003) «Al otro lado del río» (Jorge Drexler, 2004) «It's Hard out Here for a Pimp» (Juicy J, Frayser Boy og DJ Paul, 2005) «I Need to Wake Up» (Melissa Etheridge, 2006) «Falling Slowly» (Glen Hansard og Markéta Irglová, 2007) «Jai Ho» (A. R. Rahman og Gulzar, 2008) «The Weary Kind» (Ryan Bingham og T Bone Burnett, 2009) «We Belong Together» (Randy Newman, 2010)
2011–2020	«Man or Muppet» (Bret McKenzie, 2011) «Skyfall» (Adele Adkins og Paul Epworth, 2012) «Let It Go» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2013) «Glory» (John Stephens og Lonnie Lynn, 2014) «Writing's on the Wall» (Jimmy Napes og Sam Smith, 2015) «City of Stars» (Justin Hurwitz, Benj Pasek og Justin Paul, 2016) «Remember Me» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2017) «Shallow» (Lady Gaga, Mark Ronson, Anthony Rossomando og Andrew Wyatt, 2018) «(I'm Gonna) Love Me Again» (Elton John og Bernie Taupin, 2019) «Fight for You» (D'Mile, H.E.R. og Tiara Thomas, 2020)
2021–	«No Time to Die» (Billie Eilish og Finneas O'Connell, 2021)

Irene Cara

Biografi

Filmografi

Referanser

Eksterne lenker

Enciclo

Wikious

Sapientia

Scientia

Boobota

Anandapedia

Sagapedia

Wikithot

Irene Cara

Født		Irene Cara Escalera 18. mars 1959 The Bronx (USA, New York) New York
Død		25. nov. 2022 (63 år) Largo (USA, Florida)
Beskjeftigelse		Sanger, pianist, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, plateartist, danser
Utdannet ved		High School of Music and Art Professional Children's School
Ektefelle		Conrad Palmisano (1986–1991)
Nasjonalitet		USA
Medlem av		The Harlem Children's Chorus
Utmerkelser		Oscar for beste sang (1984) (for: Flashdance… What a Feeling, sammen med: Giorgio Moroder, Keith Forsey) Golden Globe Award for Best Original Song (1984) (for: Flashdance… What a Feeling, sammen med: Giorgio Moroder, Keith Forsey) Grammy Award for Best Dance/Electronic Album (1984) (for: Flashdance – Original Soundtrack from the Motion Picture)
Musikalsk karriere
Sjanger		Popmusikk, moderne R&B, disco
Instrument		Piano, vokal
Aktive år		1968–2011
Plateselskap		Casablanca Records, Epic Records, RSO, Elektra Records, Geffen Records
Nettsted		https://irenecara.com/
IMDb		IMDb
Irene Cara på Commons