I dagens artikkel vil vi utforske temaet Piano, et fascinerende tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Piano er et bredt og mangfoldig tema som omfatter et bredt spekter av aspekter, fra dets innvirkning på samfunnet til dets implikasjoner i dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere i dybden forskjellige aspekter knyttet til Piano, og tilby en fullstendig og detaljert visjon som vil tillate våre lesere å bedre forstå viktigheten og relevansen av dette emnet.
Piano | |||
---|---|---|---|
Familie | Klaver | ||
Hornbostel-Sachs klassifisering | 314.122-4-8 (Kordofon med resonatorboks, hammer, og tangenter) | ||
Oppfinner(e) | Bartolomeo Cristofori | ||
Utvikla | 18. århundre | ||
Spilleregister | |||
Beslektede instrumenter | |||
Spinet, virginal, cembalo, celesta, orgel, klavikord, hammerklaver |
Piano er et klaverinstrument med vertikalt plasserte strenger strukket i et stivt rammeverk. Strengene slås an av filtdekkede hammere som aktiveres når tangentene på klaviaturet trykkes ned.
Flygelet er nært beslektet med pianoet, men i flyglene er strengene plassert horisontalt. Dette gjør at instrumentene kan bygges betydelig større og mer volumsterke, så i konsertsammenheng er det derfor nesten utelukkende flygler som benyttes.
På engelsk har begge variantene «piano» i navnet: instrumenter med vertikalt plasserte strenger kalles upright piano og flygler for grand piano.
Den store forskjellen mellom barokkens cembalo og pianoet ligger i sistnevntes evne til å få fram forskjellige styrkegrader. Et av barokkens kjennetegn var den såkalte terrassedynamikken – en trappetrinn-vis forandring i tonestyrken. Dette var karakteristisk for både cembalo og orgel som var den tids viktigste klaviaturinstrumenter i Europa. Allerede før 1700 ble imidlertid terrassedynamikken ansett som en begrensning idet man ønsket muligheten for en mer gradvis og nyansert forandring av tonestyrken i likhet med for eksempel den menneskelige stemme.
I 1698 konstruerte italieneren Bartolomeo Cristofori i Firenze et cembalo-formet instrument der strengene ikke ble knipset, men satt i svingninger fra undersiden ved hjelp av hammere festet over tastene. Cristofori kalte sitt nye instrument gravicèmbalo con piano e forte (bokstavelig cembalo med svak og sterk). Dette ble snart forkortet til pianoforte eller fortepiano som også ble den første betegnelsen i Norge.