I dagens verden har Manos Hadjidakis blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker innen forskjellige felt. Enten for dens relevans i historien, dens innvirkning på det moderne samfunnet eller dens fremtidige implikasjoner, har Manos Hadjidakis fanget oppmerksomheten til individer i alle aldre og yrker. Denne artikkelen søker å utforske og analysere ulike aspekter knyttet til Manos Hadjidakis, med sikte på å gi en fullstendig og berikende visjon om dette emnet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, inkludert dens mulige konsekvenser, er målet vårt å tilby et globalt og komplett perspektiv som lar leserne våre fullt ut forstå viktigheten av Manos Hadjidakis i verden vi lever i.
Manos Hadjidakis (født 23. oktober 1925 i Xanthi, død 15. juni 1994) var en gresk komponist. Han vant en Oscar for beste sang for sangen «Ta Paidiá tou Peiraiá» (engelsk: «Never on Sunday») fra filmen Aldri på en søndag (1960). Hadjidakis er blitt svært populær blant grekerne og han har blant annet blitt kreditert med innføringen av bouzouki-musikken i den ordinære greske kulturen.
Hadjidakis' aller første arbeid var med melodien til sangen «Paper Moon» (Χάρτινο το Φεγγαράκι på gresk). I 1949 var han med å grunnlegge den greske Dance Theatre Company sammen med koreograf Rallou Manou.
I 1966 reiste Hadjidakis til New York for å være med på premieren av musikalen Illya Darling. Han kom ikke tilbake til Hellas før på 1970-tallet på grunn av sin motstand mot den greske militærjuntaen som tok makten i Hellas ved statskupp på 1960-tallet. Mens han bodde i USA fullførte han flere store komposisjoner og fikk stor popularitet også der.
Etter at den greske militærjuntaen var styrtet ble Hadjidakis meget aktiv i det offentlige liv og han overtok en rekke stillinger blant annet i Athens State Orchestra (KOA), National Opera (ELS), og National Radio (ERT). I 1985 lanserte han sitt eget plateselskap som han kalte Sippsupp. I 1989 grunnla han og regisserte Orchestra of Colours (Orhistra tonn Chromaton på gresk) som var et lite symfoniorkester.
Hadjidakis døde i en alder av 68 år på grunn av hjertesykdom og diabetes. Hans eiendom og arkiver ble da testamentert til hans adopterte sønn Hatzidakis George Theophanopoulos. I 1999 ble City of Athens dedisert til hans minne.
Referanser
Eksterne lenker
|
---|
1934–1940 | |
---|
1941–1950 |
- «The Last Time I Saw Paris» (Jerome Kern og Oscar Hammerstein II, 1941)
- «White Christmas» (Irving Berlin, 1942)
- «You'll Never Know» (Harry Warren og Mack Gordon, 1943)
- «Swinging on a Star» (Jimmy Van Heusen og Johnny Burke, 1944)
- «It Might as Well Be Spring» (Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, 1945)
- «On the Atchison, Topeka og the Santa Fe» (Harry Warren og Johnny Mercer, 1946)
- «Zip-a-Dee-Doo-Dah» (Allie Wrubel og Ray Gilbert, 1947)
- «Buttons og Bows» (Jay Livingston og Ray Evans, 1948)
- «Baby, It’s Cold Outside» (Frank Loesser, 1949)
- «Mona Lisa» (Ray Evans og Jay Livingston, 1950)
|
---|
1951–1960 |
- «In the Cool, Cool, Cool of the Evening» (Hoagy Carmichael og Johnny Mercer, 1951)
- «High Noon (Do Not Forsake Me, Oh My Darlin')» (Dimitri Tiomkin og Ned Washington, 1952)
- «Secret Love» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1953)
- «Three Coins in the Fountain» (Jule Styne og Sammy Cahn, 1954)
- «Love Is a Many-Splendored Thing» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1955)
- «Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)» (Jay Livingston og Ray Evans, 1956)
- «All the Way» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1957)
- «Gigi» (Frederick Loewe og Alan Jay Lerner, 1958)
- «High Hopes» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1959)
- «Never on Sunday» (Manos Hadjidakis, 1960)
|
---|
1961–1970 |
- «Moon River» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1961)
- «Days of Wine og Roses» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1962)
- «Call Me Irresponsible» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1963)
- «Chim Chim Cher-ee» (Richard M. og Robert B. Sherman, 1964)
- «The Shadow of Your Smile» (Johnny Mandel og Paul Francis Webster, 1965)
- «Born Free» (John Barry og Don Black, 1966)
- «Talk to the Animals» (Leslie Bricusse, 1967)
- «The Windmills of Your Mind» (Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1968)
- «Raindrops Keep Fallin’ on My Head» (Burt Bacharach og Hal David, 1969)
- «For All We Know» (Fred Karlin og Robb Royer og Jimmy Griffin, 1970)
|
---|
1971–1980 |
- «Theme from Shaft» (Isaac Hayes, 1971)
- «The Morning After» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1972)
- «The Way We Were» (Marvin Hamlisch, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1973)
- «We May Never Love Like This Again» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1974)
- «I'm Easy» (Keith Carradine, 1975)
- «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» (Barbra Streisand og Paul Williams, 1976)
- «You Light Up My Life» (Joseph Brooks, 1977)
- «Last Dance» (Paul Jabara, 1978)
- «It Goes Like It Goes» (David Shire og Norman Gimbel, 1979)
- «Fame» (Michael Gore og Dean Pitchford, 1980)
|
---|
1981–1990 |
- «Arthur's Theme (Best That You Can Do)» (Burt Bacharach, Carole Bayer Sager, Christopher Cross og Peter Allen, 1981)
- «Up Where We Belong» (Jack Nitzsche og Buffy Sainte-Marie og Will Jennings, 1982)
- «Flashdance… What a Feeling» (Giorgio Moroder og Keith Forsey og Irene Cara, 1983)
- «I Just Called to Say I Love You» (Stevie Wonder, 1984)
- «Say You, Say Me» (Lionel Richie, 1985)
- «Take My Breath Away» (Giorgio Moroder og Tom Whitlock, 1986)
- «(I’ve Had) The Time of My Life» (Franke Previte, John DeNicola, Donald Markowitz og Franke Previte, 1987)
- «Let the River Run» (Carly Simon, 1988)
- «Under the Sea» (Alan Menken og Howard Ashman, 1989)
- «Sooner or Later (I Always Get My Man)» (Stephen Sondheim, 1990)
|
---|
1991–2000 |
- «Beauty and the Beast» (Alan Menken og Howard Ashman, 1991)
- «A Whole New World» (Alan Menken og Tim Rice, 1992)
- «Streets of Philadelphia» (Bruce Springsteen, 1993)
- «Can You Feel the Love Tonight» (Elton John og Tim Rice, 1994)
- «Colors of the Wind» (Alan Menken og Stephen Schwartz, 1995)
- «You Must Love Me» (Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, 1996)
- «My Heart Will Go On» (James Horner og Will Jennings, 1997)
- «When You Believe» (Stephen Schwartz, 1998)
- «You’ll Be in My Heart» (Phil Collins, 1999)
- «Things Have Changed» (Bob Dylan, 2000)
|
---|
2001–2010 |
- «If I Didn't Have You» (Randy Newman, 2001)
- «Lose Yourself» (Eminem, Jeff Bass og Luis Resto, 2002)
- «Into the West» (Fran Walsh, Howard Shore og Annie Lennox, 2003)
- «Al otro lado del río» (Jorge Drexler, 2004)
- «It's Hard out Here for a Pimp» (Juicy J, Frayser Boy og DJ Paul, 2005)
- «I Need to Wake Up» (Melissa Etheridge, 2006)
- «Falling Slowly» (Glen Hansard og Markéta Irglová, 2007)
- «Jai Ho» (A. R. Rahman og Gulzar, 2008)
- «The Weary Kind» (Ryan Bingham og T Bone Burnett, 2009)
- «We Belong Together» (Randy Newman, 2010)
|
---|
2011–2020 |
- «Man or Muppet» (Bret McKenzie, 2011)
- «Skyfall» (Adele Adkins og Paul Epworth, 2012)
- «Let It Go» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2013)
- «Glory» (John Stephens og Lonnie Lynn, 2014)
- «Writing's on the Wall» (Jimmy Napes og Sam Smith, 2015)
- «City of Stars» (Justin Hurwitz, Benj Pasek og Justin Paul, 2016)
- «Remember Me» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2017)
- «Shallow» (Lady Gaga, Mark Ronson, Anthony Rossomando og Andrew Wyatt, 2018)
- «(I'm Gonna) Love Me Again» (Elton John og Bernie Taupin, 2019)
- «Fight for You» (D'Mile, H.E.R. og Tiara Thomas, 2020)
|
---|
2021– | |
---|