I dagens verden er Franz Xaver Richter et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant på ulike områder. Både i den politiske, sosiale og økonomiske sfæren, så vel som i folks daglige liv, har Franz Xaver Richter fanget oppmerksomheten til millioner av individer over hele verden. Betydningen av Franz Xaver Richter gjenspeiles i mangfoldet av meninger og tilnærminger som finnes rundt dette emnet, så vel som i den konstante utviklingen og endringen det opplever over tid. Dette er grunnen til at det er avgjørende å utdype forståelsen av Franz Xaver Richter, analysere dens implikasjoner og diskutere dens forskjellige fasetter. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Franz Xaver Richters verden, utforske dens forskjellige dimensjoner og ta opp debattene rundt dette emnet som er så relevant i dag.
Franz Xaver Richter | |||
---|---|---|---|
Født | 1. des. 1709 Holešov | ||
Død | 12. sep. 1789 (79 år) Strasbourg | ||
Beskjeftigelse | Komponist, fiolinist, dirigent, musikkpedagog, orkesterleder, teoretiker | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
Gravlagt | Cimetière Saint-Gall de Strasbourg | ||
Franz (František) Xaver Richter (1709–1789) var en mährisk komponist som i likhet med flere representanter for Mannheimerskolen fikk betydning for utviklingen av den førklassiske symfonien.
Fra 1740 til 1747 var Richter visekapellmester hos fyrstabbed Anselm Reichlin von Meldegg til Kempten i Allgäu. I denne perioden publiserte han seks av sine symfonier i Paris. Fra 1747 var han i Mannheim som komponist, fiolinist og bass-sanger ved det berømte hoffkapellet til kurfyrst Karl Theodor av Bayern. I 1769 etterfulgte han Joseph Garnier som kapellmester i Cathédrale Notre-Dame i Strasbourg. I Frankrike kalte han seg François-Xavier Richter. Ifølge et brev fra Wolfgang Amadeus Mozart til faren Leopold datert 2. november 1778 drakk Richter tett. I samme brev skriver Mozart at han hadde hørt en «sjarmerende» messe av Richter. For Mozart satt det langt inne å rose andre, så han har nok satt stor pris på Richters messe.
I sine verk knyttet Richter sammen barokke stilmidler med elementer fra den galante stilen.
Kjente elever var Carl Stamitz, František Xaver Pokorný, Joseph Martin Kraus og Ferdinand Fränzel (1767–1833).