Christoph Willibald Gluck
I dagens verden har Christoph Willibald Gluck blitt et tema med stor interesse og relevans. Betydningen av Christoph Willibald Gluck har blitt tydelig i mange aspekter av hverdagen, fra dens innvirkning på folks helse og velvære, til dens innflytelse på samfunnet og økonomien. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Christoph Willibald Gluck blitt stadig viktigere i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen til Christoph Willibald Gluck og analysere dens innvirkning på forskjellige områder, og tilby et komplett og oppdatert syn på dette emnet av stor relevans i dag.
| Christoph Willibald Gluck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. juli 1714 Erasbach | ||
| Død | 15. nov. 1787 (73 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, dirigent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Karlsuniversitetet i Praha | ||
| Ektefelle | Maria Anna Bergin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Böhmen Erkehertugdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Utmerkelser | Den gylne spores orden | ||
Christoph Willibald Ritter von Gluck (født 2. juli 1714 i Erasbach ved Berching, død 15. november 1787 i Wien) var en tysk komponist. Han regnes som en av de mest betydelige operakomponister i klassisismen.
Bakgrunn
I årene 1748–1749 var Gluck kapellmester for kong Frederik Vs operatrupp i København. Det vites ikke om han selv skrev operaer til truppen, men ved kronprinsens (Christian VII) fødsel i 1749, komponerte Gluck opptrinnet La Contesa dei Numi (Gudenes trette), hvor de olympiske gudene samledes ved Storebælt for å diskutere hvem som i særlig grad skulle beskytte den nye prinsen.
I 1750-årene ble han engasjert som operakomponist i Wien. Her innledet han sammen med sin librettist, Ranieri Calzabigi, et reformprogram av den seriøse opera-sjangeren, opera seria, som i stigende grad ble utsatt for kritikk og var i ferd med å miste popularitet til fordel for konkurrerende sjangrer som opera buffa og det tyske og wienske Singspiel. I 1770-årene oppholdt Gluck seg i perioder i Paris, hvor han bearbeidet sine operaer for den franske scenen, og skrev nye operaer som Iphigenia i Aulis (1774), Armide (1777) og Iphigenia på Tauris (1779).
Gluck komponerte over 30 operaer. De syv siste var «reform-operaer», som alle er skrevet over emner fra gresk mytologi. Best kjent er Orfeo ed Euridice. Glucks operaer vakte beundring over hele Europa.
Glucks opera-reform
I sitt arbeid for å slå gjennom i Frankrike, søkte Gluck Rousseaus støtte og vennskap. Paris-versjonen Orphée et Eurydice hadde premiere først tolv år etter at Orfeo ed Euridice hadde skapt sensasjon i Wien, og Gluck var blitt mer avslappet i forhold til de rousseauske idealene om det naturlige, så han tillot nå en del ornamentering i ariene. Likevel traff stykket det franske publikumet som noe helt nytt. Dels varte Glucks opera knapt halvannen time, og var ytterst enkel i stil og oppsett. Dertil kom den sentrale scenen, dvs. Orfeus' møte med furier og fiendtlige ånder ved ankomsten til underverdenen, hvor han i løpet av ett minutt vinner dem over på sin side. Han akkompagnerer seg selv på harpe mens han synger til skyggevesnene og til publikum at han vet hvordan de føler det, fordi hans smerte er som deres. Skyggene trekker sig dermed tilbake, åpner portene til Hades og lar scenen ende «in un confuso mormorio» (= i en forvirret mumling). Publikum og de opptredende ble alle deltakere i stykket, for Orfeus sang til dem alle.
Gluck forsøkte å reformere den italienske opera med sitt krav om at musikken skulle underordnes teksten, og var dermed på kollisjonskurs med Mozart som satte musikken høyest. Under Mozarts besøk i Paris havnet han midt i striden om dette mellom Gluck og Niccolò Piccinni, der den fredsommelige Piccinni helt uforvarende ble gjort til fører for Glucks motstandere.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christoph-Willibald-Gluck, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b c Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID Gluck,_Christoph_Willibald, encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2125, besøkt 3. desember 2020
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ Gluck, Christoph Willibald (BLKÖ)
- ^ The New Grove Dictionary of Music and Musicians, www.oxfordmusiconline.com
- ^ The New Grove Dictionary of Opera, www.oxfordmusiconline.com
- ^ Jensen, Anne Ørbæk: Charlottenborg - et stop på din musikalske byvandring i København, Det Kongelige Bibliotek
- ^ Erling Sandmo: «Orfeus og skyggene», Antikken i ettertiden (s. 118-9), Universitetsforlaget, Oslo 2009, ISBN 978-82-15-01482-1
- ^ Børge Qvamme: Mozart (s. 72), forlaget Tanum, Oslo 1943
Eksterne lenker
- (en) Christoph Willibald Gluck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Christoph Willibald Gluck – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Christoph Willibald Gluck på Internet Movie Database
- (sv) Christoph Willibald Gluck i Svensk Filmdatabas
- (en) Christoph Willibald Gluck på AllMovie
- (en) Christoph Willibald Gluck hos The Movie Database
- (en) Christoph Willibald Gluck hos Internet Broadway Database
- (en) Christoph Willibald Gluck på Discogs
- (en) Christoph Willibald Gluck på MusicBrainz
- (en) Christoph Willibald Gluck på Spotify
- (en) Christoph Willibald Gluck på AllMusic
- (de) Verk av og om Christoph Willibald Gluck i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Christoph Willibald Gluck i International Music Score Library Project