I dag er Gil Evans et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Gil Evans blitt et spørsmål av universell relevans som påvirker ulike sektorer av samfunnet. Enten på et personlig, profesjonelt eller sosialt nivå, har Gil Evans skapt bred debatt og vekket interessen til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Gil Evans og diskutere dens implikasjoner på vårt daglige liv. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen representerer Gil Evans et relevant fenomen som fortjener å bli forstått i sin helhet.
Gil Evans | |||
---|---|---|---|
Født | 13. mai 1912 Toronto | ||
Død | 20. mars 1988 (75 år) Cuernavaca | ||
Beskjeftigelse | Pianist, orkesterleder, dirigent, komponist, jazzmusiker | ||
Utdannet ved | Modesto Junior College Stockton High School | ||
Nasjonalitet | Canada | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1968)
Grammy Award for Best Original Jazz Composition (1960) Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1988) Grammy Hall of Fame Award (1993) (for: Miles Ahead) Grammy Hall of Fame Award (1996) (for: Sketches of Spain) Canadian Music Hall of Fame (1997) Grammy Hall of Fame Award (1999) (for: Porgy and Bess) Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental or A Cappella (2012) NEA Jazz Masters | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz, modaljazz, jazz-fusion, frijazz, cool jazz, third Stream, modern creative | ||
Instrument | Piano, jazz-piano, elektrisk piano | ||
Aktive år | 1933– | ||
Plateselskap | Columbia Records, Impulse Records, Pacific Jazz Records, Prestige, Verve Records, ACT, Antilles, EmArcy, Enja Records | ||
Nettsted | http://gilevans.free.fr/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Ian Ernest Gilmore Green (født 13. mai 1912 i Toronto, død 20. mars 1988 i Cuernavaca, Mexico) var en kanadisk jazzpianist og komponist, kjent som en av verdens ledende på 60-tallet.
Evans ble kjent for sin vibratofrie «tørre» stil med valthorn og tuba, mest som arrangør i Claude Thornhills band (1941–48), og ble med i New York Citys jazzmiljø (1946–), der hans komposisjoner med Miles Davis og Gerry Mulligan ble brukt i Birth of the Cool (1949), eksempelvis Boplicity og Moon dreams. Han samarbeidet meget med Davis på utgivelsene Miles Ahead (19-manns orkester), Porgy and Bess og Sketches of Spain. Utover 60-tallet etablerte han flere større besetninger og samarbeid om blant annet filmmusikk, og med artister som Jimi Hendrix og Sting (turne, 1987), produsenten Martin Scorsese (Color of money) og dramatiker Julian Temple (Absolute beginners).
Hans orkester bidro til Kongsberg Jazzfestival (1978). Hans opptak med Scandinavian Jazzensemble på Nattjazz (i kantinen, 1981), omfattet John Pål Inderberg (Nattjazz 20 år, Grappa (forlag), 1992).