I dagens verden har Europakommisjonen blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens relevans i det vitenskapelige feltet, har Europakommisjonen blitt et tema av allmenn interesse for et bredt spekter av publikum. I denne artikkelen vil vi utforske emner relatert til Europakommisjonen, analysere viktigheten, implikasjonene og utviklingen over tid. Fra opprinnelsen til i dag har Europakommisjonen vært gjenstand for debatt, kontrovers og fascinasjon, og i de følgende linjene vil vi søke å belyse dette temaet som er så aktuelt i samtiden.
Europakommisjonen | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 1. januar 1958 | ||
Land | Belgia | ||
Hovedkontor | Brussel (Berlaymontbygningen) | ||
Styreleder | Ursula von der Leyen (1. desember 2019) | ||
Medlemskap | Østersjørådet Group on Earth Observations Global Ecolabelling Network Barents euro-arktiske råd Coalition for Advancing Research Assessment | ||
Utmerkelser | Karlsprisen (1969) BigBrotherAwards (2021) European Sustainability Award (2022) (for: Green New Deal) | ||
Antall ansatte | 32 399 (2019) | ||
Nettsted | ec.europa.eu (mul) | ||
Europakommisjonen 50°50′37″N 4°22′58″Ø |
Europakommisjonen (også kalt EU-kommisjonen) er en av Den europeiske unions institusjoner. Den består av en kommissær for hvert medlemsland, og ledes av en president. Kommisjonen velges av Europaparlamentet og utnevnes av Det europeiske råd (stats- og regjeringssjefene).
Kommisjonens oppgave er å fremme lovproposisjoner for EUs to lovgivende institusjoner, Europaparlamentet og Den europeiske unions råd (tidligere «ministerrådet»). Europakommisjonen skal dessuten sette de vedtatte lovene ut i livet.
Europakommisjonen står selvstendig i sitt forhold til medlemslandene. Den kan uttale seg kritisk til medlemslandenes politikk og stevne dem for retten. Kommisjonen kalles gjerne for «traktatenes vokter».
Generaldirektoratene (DG-ene) utgjør Kommisjonens administrative nivå, men omtales ofte bare som Kommisjonen.
Den Høye Myndighet var det utøvende organ for Det europeiske kull- og stålfellesskap som trådte i kraft i 1952. Ved Roma-traktaten fra 1958, fikk EURATOM og EEC hver sin kommisjon. Walter Hallstein ble president for EEC-kommisjonen. Ved fusjonstraktaten fra 1967, ble de tre kommisjonene slått sammen til én kommisjon, EF-kommisjonen. Med Lisboa-traktaten fikk kommisjonen navnet Europakommisjonen.
Undertegnet
Ikrafttredelse Traktat |
1951
1952 |
1957
1958 |
1965
1967 |
2007
2009 |
Det europeiske atomenergifellesskaps kommisjon | De europeiske fellesskaps kommisjon | Europakommisjonen | ||
Det europeiske kull- og stålfellesskaps høye myndighet | ||||
Det europeiske økonomiske fellesskaps kommisjon | ||||
Artikkelserien om Den europeiske unions institusjoner og forfatning |
|
|
Europakommisjonens president velges hvert femte år av Europaparlamentet etter forslag fra Det europeiske råd (EUs toppmøte). Valget av president foregår like etter valget til Europaparlamentet.
Den valgte presidenten utpeker mulige visepresidenter og kommissærer etter forslag fra EU-landene. Hver kommissær innstilles som ansvarlig for et bestemt politisk område. Listen over kandidater skal godkjennes av alle EUs stats- og regjeringssjefer, som møtes i Det europeiske råd.
Hver enkelt kandidat skal høres av Europaparlamentets utvalg for det område, hen skal være kommissær for. Deretter stemmer utvalget om kandidatens egnethet. Når de 27 kandidater er blitt godkjent, stemmer parlamentet som helhet om, hvorvidt hele kommisjonen kan godkjennes. Når parlamentet har stemt, utnevnes kommissærene av Det europeiske råd.
Europakommisjonen har en president, en første visepresident, fem visepresidenter, hvorav en samtidig er Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og endelig 21 kommissærer.
Kommisjonen danner sammen med Europaparlamentet og Rådet, det som er kalt EUs «beslutningstrekant».
Forøvrig har Kommisjonen fire hovedoppgaver. Den skal for det første foreslå EUs politikk og lovgivning. Lovene vedtas av Rådet og Europaparlamentet. Den andre hovedoppgaven er å kontrollere at traktater og lovgvning overholdes. Den kan gi kritiske uttalelser, gi bøter til store foretak og reise sak for Domstolen. Europakommisjonen kalles gjerne «traktatenes vokter». Den tredje hovedoppgaven er å forvalte og gjennomføre EUs politikk og budsjett. Endelig som den fjerde hovedoppgave skal den representere EU omkring i verden, i saker som faller inn under Kommisjonens ansvarsområde.
Kommisjonen skal arbeide til beste for EU som en helhet, og skal ikke motta instruksjoner fra medlemslandene. Europaparlamentet kan avsette Kommisjonen ved å vedta et mistillitsforslag med to tredjedels flertall. Den har aldri brukt denne makten, men truet med det overfor Santer-kommisjonen i 1999, som da gikk av frivillig.
Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet bistås av Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg og Regionkomitéen med rådgivende funksjoner.
Europakommisjonens administrasjon består av 53 generaldirektorater, tjenesteavdelinger og forvaltningsorganer. Den hadde per 2018 omkring 33 000 ansatte.
Europakommisjonen ble i 1969 tildelt Karlsprisen.
Forrige mottaker: Joseph Luns |
Mottager av Karlsprisen (1969)
|
Neste mottaker: François Seydoux de Clausonne |