Ulven (Oslo)

I dagens verden er Ulven (Oslo) et tema med stor relevans og interesse for samfunnet. Fra dens innvirkning på folks daglige liv, til dens innflytelse på økonomien og politikken, har Ulven (Oslo) utløst en global debatt om dens implikasjoner og mulige løsninger. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Ulven (Oslo), analysere dens opprinnelse, utvikling og fremtidsutsikter. Fra dens innvirkning på mental helse til dens rolle i dagens samfunn, har Ulven (Oslo) blitt et uunngåelig tilstedeværende tema i livene våre, og genererer refleksjoner og diskusjoner som søker å forstå omfanget og konsekvensene. Gjennom en uttømmende analyse søker denne artikkelen å belyse Ulven (Oslo) og tilby en panoramautsikt som lar oss forstå viktigheten i den aktuelle konteksten.

Ulven
Strømsveien foran boligblokkene i Karl Staaffs vei og Østre Aker kirke i 1964
LandNorges flagg Norge
Kart
Ulven
59°55′19″N 10°48′51″Ø

Ulven er et strøk i Bydel Alna i Oslo. Området grenser mot Hjalmar Brantings vei, Strømsveien, Ulvensplitten og Ulvenveien.[trenger referanse] Tilgrensende strøk er Økern i nord, Teisen i sør og Valle-Hovin i vest. Navnet kommer fra gården Ulven. Området ble på 1950-tallet utbygget med hovedsakelig lavblokker og terrasseleiligheter. Fra 2020 er området med i byutviklingsprosjektet Hovinbyen og vil gjennomgå store endringer.

Ulven gård

Ulven gård (gnr. 131) lå i nærheten av Østre Aker kirke. Gården har navn fra fra norrønt Ulfvin, sammensatt av alfr, for grus, og vin, for eng, som viser til at området trolig har vært udyrket beitemark. Gården nevnes i Biskop Eysteins jordebok, og ble senere krongods.

Referanser

  1. ^ Henning Sollied (1947). «Ulven». Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker. Oslo: Akers sogneselskap / Grøndahl & søn. s. 233. 

Litteratur