I denne artikkelen skal vi utforske Trang fremre runda vokal i detalj, et emne som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Trang fremre runda vokal er et tema som vekker nysgjerrighet og debatt på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de ulike aspektene ved Trang fremre runda vokal, fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene om Trang fremre runda vokal, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om dette viktige temaet. Bli med oss på denne oppdagelses- og fordypningsreisen i Trang fremre runda vokal!
Fremre | Nesten- fremre |
Midtre | Nesten- bakre |
Bakre | |
Trang | |||||
Nesten-trang | |||||
Halvtrang | |||||
Sentral | |||||
Halvåpen | |||||
Nesten-åpen | |||||
Åpen |
IPA – nummer | 309 |
IPA – tekst | y |
IPA – bilde | |
Entitet (desimal) | y |
Unicode (hex) | U+0079 |
X-SAMPA | y |
Kirschenbaum | y |
Lydeksempel |
En trang fremre runda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk. Symbolet som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet er «y», og det som brukes i X-SAMPA er y. I forskjellige språk kan den skrives som <ü>, <uu>, <u>, <ű>, <y>, <уь> eller <위>. I norsk brukes <y>.
I de fleste språk uttales denne rundede vokalen med ikke-framskutte lepper (eksolabial), men i noen språk (deriblant svensk og norsk) uttales den med framskutte lepper (endolabial).
Merk: Fordi vokaler vanligvis antas å ikke ha framskutte lepper, og det er få beskrivelser som dekker forskjellen, er det mulig at enkelte av disse eksemplene egentlig har framskutte lepper.
Språk | Ord | IPA | Betydning | Merknader | |
---|---|---|---|---|---|
Albansk | dy | «to» | |||
Aserbajdsjansk | güllə | «kule» | |||
Dansk | yde | «yte» | |||
Engelsk | Skotsk engelsk | food | «fot» | Enkelte dialekter. Tilsvarer /u/ (eller /ʉ/) i andre dialekter. | |
Estisk | üks | «én» | |||
Finsk | yksi | «én» | |||
Fransk | chute | «fall» | |||
Lombardisk | dü | «to» | |||
Kinesisk | Kantonesisk | 書 | «bok» | ||
Mandarin | 绿 | «grønn» | |||
Koreansk | 위 | «topp» | |||
Nederlandsk | fuut | «lappedykker» | |||
Svensk | lyte | «defekt» | |||
Tsjetsjensk | уьш | «de» | |||
Tyrkisk | güneş | «sol» | |||
Tysk | Blüte | «blomst» | |||
Ungarsk | tű | tyː | «pinne» |
Catford bemerker at de fleste språk med runda bakre og fremre vokaler bruker to typer labialisering, der bakre vokaler har framskutte lepper og fremre vokaler har ikke-framskutte lepper. Noen språk, som nordiske språk, har imidlertid fremre vokaler med framskutte lepper. Svensk skiller til og med mellom to typer runding hos fremre vokaler.
Siden det ikke finnes tegn i IPA for å skille mellom framskutte og ikke-framskutte vokaler brukes det gamle tegnet for labialisering () her som et ad hoc-symbol for framskutte vokaler. (En annen mulig transkripsjon er eller (en trang fremre vokal modifisert av endolabialisering), men dette vil kunne feiltolkes som en diftong.)
Språk | Ord | IPA | Betydning | Merknader |
---|---|---|---|---|
Norsk | yte | «yte» | ||
Svensk | yla | «hyle» | Se også Svensk fonologi |