I denne artikkelen skal vi utforske Theodor Körner, et svært aktuelt tema i dag som har vakt stor interesse i ulike sektorer. Theodor Körner er et begrep som har vært gjenstand for debatt og analyse de siste årene, og dets innvirkning på samfunnet har vært betydelig. Siden fremveksten har Theodor Körner generert motstridende meninger og har vært en kilde til refleksjon for eksperter og forskere på området. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Theodor Körner, fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, og også adressere dens implikasjoner og dens innflytelse i det tilsvarende feltet.
Theodor Körner | |||
---|---|---|---|
Født | Theodor Körner Edler von Siegringen 24. apr. 1873 Komárom | ||
Død | 4. jan. 1957 (83 år) Wien | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
Embete |
| ||
Parti | Sozialdemokratische Partei Österreichs | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
3. klasse av Militærfortjenstkorset
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Jernkroneordenen Ridder av Leopoldsordenen Honorary doctor of the Vienna Technical University | ||
Theodor Körner (født 24. april 1873 i Újszőny ved Komárom, død 4. januar 1957 i Wien) var en østerriksk general, politiker for Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ), borgermester i Wien og Østerrikes første folkevalgte president (1951-1957).
Körners familie stammet fra Kratzau i Böhmen, der han vokste opp sammen med sine søsken Rosa og Richard. Han var i slekt med dikteren Theodor Körner. Hans far var k.u.k. Hauptmann, og var ved guttens fødsel stasjonert i Komorn.
Körner hadde militær utdannelse og karriere. I 1904 trådte han inn i generalstaben. Fra 1912 til 1914 underviste han ved den keiserlige og kongelig krigsskole. Under første verdenskrig ble han i 1917 generalstabssjef for 1. Isonzo-Armee. Etter å ha vært hærinspektør fra 1923, trådte han i 1924 ut av aktiv tjeneste med rang av general.
Körner var fra 1924 medlem av Bundesrat for sosialdemokratene. Han satt som medlem til 1934, det siste året som nasjonalforsamlingens formann. Etter den væpnede oppstanden mot styret til Engelbert Dollfuß i februar 1934 ble Körner arrestert og anklaget for forræderi. Han slapp ut fra fengselet senere samme år og arbeidet som forsker i krigsarkivet fra 1935 til 1943. I 1944 ble han på nytt arrestert.
I 1945 kom Körner igjen inn i nasjonalforsamlingen, nå kalt Nationalrat, der han representerte SPÖ. I 1945 ble han også borgermester i Wien. Körner var medlem av nasjonalforsamlingen og borgermester til 1951, da han ble president. Han var den første folkevalgte president i den andre østerrikske republikk. Forgjengeren Karl Renner var valgt av Forbundsforsamlingen.
Som president fremmet Körner samarbeid mellom de to store partiene, Sozialdemokratische Partei Österreichs og Österreichische Volkspartei, og forhindret dannelsen av en regjering der Verband der Unabhängigen deltok.
Forgjenger: Karl Renner |
Østerrikes president |
Etterfølger: Adolf Schärf |