Symfoni nr. 12 (Mozart)

I dagens verden har Symfoni nr. 12 (Mozart) blitt et tema av interesse for mange mennesker. Siden oppstarten har Symfoni nr. 12 (Mozart) fanget oppmerksomheten til individer i alle aldre og bakgrunner, og generert debatter, samtaler og refleksjoner rundt dens innvirkning på samfunnet. Dens tilstedeværelse har blitt tydelig på forskjellige områder, fra populærkultur til politikk, inkludert vitenskap, teknologi og kunst. Symfoni nr. 12 (Mozart) har klart å overskride barrierer og grenser, og blitt et element som er tilstede i hverdagen til millioner av mennesker rundt om i verden. Med viktige implikasjoner på globalt nivå har Symfoni nr. 12 (Mozart) posisjonert seg som et relevant tema som fortjener å bli analysert og diskutert fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Symfoni nr. 12 (Mozart), analysere virkningen, utfordringene og mulige løsninger på utfordringene den utgjør.

Symfoni nr. 12 i G-dur
KV. 110/75b
Symfoni av Wolfgang Amadeus Mozart
PeriodeWienerklassisismen
Komponert1771
Typisk lengde15:27
Satser/akter4

Symfoni nr. 12 i G-dur, KV. 110/75b, av Wolfgang Amadeus Mozart, ble komponert i Salzburg sommeren 1771. Symfonien ble visstnok forberedt i vente av den andre reisen til Mozart til Italia, som fant sted mellom august og desember 1771. Symfonien er i fire satser og åpningen allegro er den lengste satsen Mozart hadde skrevet til da. Den er den «første av en gruppe verk malt på et større lerret og med større individualitet enn de tidligere musikkverkene hans.».

Satser og instrumentering

Instrumenteringen var: strykere, 2 oboer, 2 horn, 2 fagotter, 2 fløyteer, 2 fagotter, continuo

Menuetten inneholdt en kanon mellom høye og lave strykere med et intervall på en enkelt takt. Mozart lærte trolig denne teknikken fra Joseph Haydn sin 23. symfoni fra 1764 (også i G-dur).

Framføring

En kjenner ikke til når verket ble framført første gang. Det er mulig at symfonien først ble spilt på en konsert i Milano den 22. eller 23. november 1771.

Referanser

  1. ^ a b Zaslaw, s. 209–12
  2. ^ Kenyon, s. 156
  3. ^ H. C. Robbins Landon, Haydn: Chronicle and Works, 5 vols, (Bloomington and London: Indiana University Press, 1976-) v. 1, Haydn: the Early Years, 1732-1765

Kilder

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot