I dagens verden har Sygnafylke blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Å vite mer om Sygnafylke er viktig for å forstå dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen vår. Fra sin innflytelse på økonomien til sin rolle i populærkulturen har Sygnafylke posisjonert seg som et sentralt tema i samtidens diskurs. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Sygnafylkes verden for å utforske dens forskjellige fasetter og dens relevans i den nåværende konteksten.
Sygnafylke (Norrønt: Sygnafylkí), var ett av de historiske fylkene i Norge, som inngikk i Gulatingslag. Sygnafylke tilsvarer i hovedtrekk regionen Sogn i dagens Vestland fylke, det vil si bygdene og fjordstrøkene rundt Sognefjorden. Folket som bodde der ble kalt for sygnir (nå kalt sogninger).
Det var vanlig i middelalderen å inndele fylkene i halvfylker, i dette tilfellet Nyrđri hlutr (Indre Sogn) og Syđri hlutr (Ytre Sogn), som danner opphavet til de senere fogderier. Sogn fogderi ble opprettet i 1530 og delt i to i 1630, ett for Indre Sogn og ett for Ytre.
Sygnafylke kom under Bergenhus hovedlen og senere Bergenhus stiftamt. Da stiftamtet ble delt i 1763 ble det gamle Sygnafylke en del av Nordre Bergenhus amt, sammen med det gamle Firdafylke. Amtet fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919.
Sygnafylke var inndelt i 16 skipreider:
Syđri hlutr (Ytre Sogn):
Nyrđri hlutr (Indre Sogn):