Spurvehauk

I den følgende artikkelen skal vi fordype oss i temaet Spurvehauk, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Spurvehauk har skapt stor interesse på grunn av sin betydning på ulike områder av livet, enten det er i arbeidslivet, i den personlige sfæren eller i sosial sammenheng. Det er derfor det er viktig å fordype seg i en detaljert analyse av Spurvehauk, med sikte på å forstå dens innvirkning, dens implikasjoner og mulige løsninger og fordeler den kan gi. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og relevante studier som vil hjelpe oss å dykke dypere inn i betydningen og relevansen av Spurvehauk i dag.

Spurvehauk
Hann
Nomenklatur
Accipiter nisus
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
spurvehauk
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHaukefugler
FamilieHaukefamilien
SlektAccipiter
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: hekker i trær
Utbredelse: Europa, Asia og Afrika
Rødt: sommer, grønt: helårlig, blått: vinter

Spurvehauk (Accipiter nisus) er en haukefugl i haukefamilien, og den minste haukefuglen som finnes i Norge.

Utseende

Hos rovfugler er hunnen større enn hannen, og hos spurvehauken er forskjellen betydelig. Hannen er 28-34 cm lang og har et vingespenn på 58-65 cm. Hunnen måler 35-41 cm og har et vingespenn på 67-80 cm. Hunnen veier 220–345 g, hannen 130–175. Fuglen har lang hale med 4-5 mørke tverrband og breie, avrunda vinger. Hunnen er brungrå på oversida og tverrstripa brun på undersida. Hannen er grå på oversida og tverrstripa oransjerød under. Spurvehauken forveksles ofte med den større hønsehauken; særlig kan en stor hunn forveksles med en liten hønsehaukhann. Spurvehaukens hale har skarpe hjørner, mens hønsehaukens er mer avrundet. Hønsehauken er dessuten kraftigere.

Fuglen flyr med noen få raske vingeslag som blir avløst av glideflukt. Den er på størrelse med dvergfalken, men skilles fra småfalkene ved sine brede vinger, mens falkene har lange, spisse vinger.

Levesett

Spurvehauken er en rovfugl som er spesialisert til å jakte på småfugler. Undersøkelser fra Nederland og Tyskland viser at disse utgjør 98 % av næringsmengden. Artssammensetningen varierer med hva som er tilgjengelig i området, men typiske bytter er troster, gråspurv, Sylvia-sangere, meiser, bokfink og lerker. Den tar også smågnagere og kalles også musehauk. Det er ikke uvanlig å få besøk av den på fuglebrettet. Hunnen legger 3–6 egg fra slutten av april og ruger dem i 33–34 dager. Ungene blir flygedyktige etter 26–28 dager. I Norge er spurvehauken en trekkfugl som kommer i mars-april og reiser til områder lenger sør i Europa i september-oktober. Lenger sørpå er den en standfugl. Også i Norge overvintrer mange i kyststrøk og i og ved byer og tettsteder.

Utbredelse

Spurvehauken fins i det meste av Europa og sørøstover til det nordlige Iran. Andre underarter fins i Nord-Afrika og Asia. I Norge fins fuglen i hele landet, men er sjelden nord for Saltdalen.

Bildegalleri

  • Hunnen er betydelig større enn hannen.
    Hunnen er betydelig større enn hannen.
  • Spurvehauken legger 3–6 egg.
    Spurvehauken legger 3–6 egg.
  • På vingene
    På vingene
  • Hodet på en hann
    Hodet på en hann
  • Ungfugl
    Ungfugl

Referanser

  1. ^ http://www.luontoportti.com/suomi/no/linnut/spurvehauk
  2. ^ B. Génsbøl (1986). Rovfuglene i Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Norsk utgave ved P.J. Tømmeraas. NKS-forlaget. s. 146–153. ISBN 82-508-0378-7. 
  3. ^ http://www.luontoportti.com/suomi/no/linnut/spurvehauk

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot