Skuddag
I dagens verden har Skuddag fått enestående relevans. Enten det er innen politikk, vitenskap, kultur eller teknologi, har Skuddag blitt et tema for konstant interesse og debatt. Å vite mer om Skuddag og dens implikasjoner er avgjørende for å forstå dagens landskap og trendene som setter kursen for fremtiden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Skuddag, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn, for å tilby et komplett og oppdatert syn på dette fenomenet.
En skuddag, skottdag eller skuddårsdag er en dag som skytes inn i et kalenderår for å bringe det i overensstemmelse med det tropiske året. I den julianske kalenderen var det skuddår hvert fjerde år, men fordi et gjennomsnittlig tropisk år manglet 11 minutter på å være 365,25 døgn, så forskjøv dette kalenderdatoen i forhold til årstiden (man brukte vårjevndøgn som markør). I Roma skjøt man inn skuddagen som et dobbeltdøgn, 24. februar, hvor skuddagen var det første døgnet av disse to. I den julianske kalenderen var skuddagen den sjette dagen før 1. mars. Den ble kalt ante diem bis sextum kalendas martias, forkortet bissextum. Da den gregorianske kalenderen ble innført i 1582 (år 1700 i Norge) endret man skuddår til hvert fjerde år, unntatt de årene som sluttet på hele hundretall og ikke var delbare med 400. I den gregorianske kalenderen heter 24. februar skuddagen (gammel arv), selv om det er 29. februar som blir skutt inn i kalenderen når det er skuddår. 29. februar forekommer bare i skuddår.