I dagens verden har Shiji blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten det er et aktuelt tema, en offentlig person eller et kulturelt fenomen, har Shiji fanget storsamfunnets oppmerksomhet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Shiji, fra dens innvirkning på folks liv til dens globale implikasjoner. Gjennom en dyp og gjennomtenkt analyse vil vi forsøke å belyse ulike perspektiver som hjelper oss å bedre forstå Shiji og dens relevans i samtiden.
Shiji (kinesisk: 史記; pinyin: Shǐjì, Wade-Giles: Shih-Chi) er det kinesiske navnet på det historieverk av Sīmǎ Qiān som i Vesten omtales som Den store historikers nedtegnelser eller Kinas store historikers nedtegnelser. Her gjengis Kinas historie fra den mytiske «gule keisers» tid frem til forfatterens samtid, det vil si frem til cirka 90 f.Kr.. Ordet Shǐjì betyr «historiske nedtegnelser». Forfatteren hadde rik tilgang til endre tekster, blant annet gamle bambusbøker fra tidligere dynastier. Dette var den første systematiske kinesiske historietekst, og fikk en enorm innflytelse på kinesisk historieskrivning og prosa. Det kan således sammenliknes med Herodots Historiai.
Teksten er på 130 kapitler og grupperer all informasjon i en rekke kategorier:
Til forskjell fra senere offisielle historiske tekster som fulgte konfucianske prinsipper og la vekt på å hylle keisernes guddommelige rettigheter og tale nedsettende om enhver mislykket tronpretendent, hadde Sīmǎ Qiāns mer fri og objektive prosa større tilslutning blant diktere og romanforfattere. De fleste kapitler av Lièzhuàn var levende beskrivelser der forfatteren kritisk balanserer tradisjonelle fortellinger med de skriftlige nedtegnelser for på den måte å sikre en størst mulig pålitelighet. Som eksempel kan nevnes at materialet om Jīng Kēs forsøk på å snikmyrde Qin Shi Huang var en øyevitneskildring gjenfortalt av oldefaren til Sīmǎ Qiās fars venn, som hadde vært en lavstående byråkrat ved Qins hoff og tilfeldigvis deltok ved en diplomatisk seremoni.