I denne artikkelen vil vi utforske temaet Rogvolod fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Rogvolod er et bredt og relevant tema som har fanget oppmerksomheten til ulike sektorer i samfunnet de siste årene. Vi vil ta for oss grunnleggende aspekter ved Rogvolod, undersøke dens innvirkning på forskjellige områder og dens utvikling over tid. I tillegg vil vi analysere de ulike synspunktene som finnes rundt Rogvolod, samt implikasjonene det har på folks daglige liv. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi et fullstendig og oppdatert syn på Rogvolod, med sikte på å tilby våre lesere en dypere og berikende kunnskap om dette emnet.
Rogvolod (belarusisk Рагвалод, Rahvalod; russisk Рогволод, Rogvolod), ca. 920–978 e.Kr. var den første kjente hersker av fyrstedømmet Polotsk i dagens Belarus som er bevitnet i russiske krøniker, og styrte i årene 945–978.
I Nestorkrøniken er han kjent som Рогъволодъ, Rogvolod, sannsynligvis en slavisk form for det norrøne navnet Ragnvald. Kilden sier at han kom fra «over havet», noe som betyr at han var nordboer og kom fra Norden, mest sannsynlig fra Sverige, skjønt navnet Ragnvald synes i henhold til sagalitteraturen å være et relativt vanlig navn for vestlendinger i Norge, uten at det skal brukes som bevis på opprinnelse. Han skal også ha hatt en bror ved navn «Turi», kanskje egentlig Tor.
Rogvolod etablerte seg i Polotsk på midten av 900-tallet på det sted hvor Minsk ligger i dag. Han søkte å oppnå en allianse med Vladimir I den store i 978. Pakten ble forseglet med at han giftet bort sin datter Rogneda (eller Rahneda, kanskje slavisk for Ragnhild), men hun nektet på fornærmelig vis å godta avtalen ved å slå fast at «Ikke vil jeg trekke støvlene av en trellkvinnes sønn». Det viser til en russisk skikk at en av brudens skikker var å trekke støvlene av sin ektefelle. Vladimir angrep da Rogvolod og hans to sønner, og drepte dem alle. Deretter tok han Rogneda med makt til sin hustru.