Denne artikkelen vil ta for seg Regneklynge, et tema av stor relevans i den nåværende konteksten. Regneklynge har vakt stor interesse på ulike områder, siden dens innvirkning merkes i mange samfunnssfærer. Gjennom årene har Regneklynge fått økende betydning, noe som har motivert interessen til akademikere, fagfolk og eksperter på området. Slik sett er det viktig å analysere og forstå Regneklynge grundig for å kunne identifisere implikasjoner og konsekvenser. Derfor vil forskjellige aspekter knyttet til Regneklynge gjennom denne artikkelen bli utforsket, fra opprinnelsen til dens innflytelse i dag.
En regneklynge eller dataklynge (også regnecluster fra engelsk computer cluster) består av en mengde av løst eller tett sammenkoblede datamaskiner som jobber sammen slik at de på mange måter kan anses som ett enkelt system. I motsetning til i et grid, blir hver node i en regneklynge satt til å jobbe på samme oppgave, og er kontrollert og skedulert av programvare.
Komponenter i en klynge er vanligvis koblet sammen gjennom raske lokale datanett (LAN), og hver node (en datamaskin eller server) kjører sitt eget operativsystem. I de fleste tilfeller bruker alle nodene samme maskinvare og samme operativsystem, men i noen oppsett kan man ulike maskinvarer og/eller operativsystem brukes sammen.
Regneklynger brukes når det er behov for økt ytelse og tilgjengelighet utover det som er mulig med enn enkelt datamaskin, og er vanligvis mye mer kosteffektive enn enkeltmaskiner med tilsvarende hastighet og tilgjengelighet.
Store regneklynger kan bli omtalt som superdatamaskiner selv om de i realiteten består av flere noder, og begrepene brukes av og til om hverandre.