Rakett
I Rakett-verdenen er det et bredt spekter av perspektiver, meninger og kunnskap som gir næring til den konstante debatten og utvekslingen av ideer. I flere tiår har Rakett vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av akademikere, eksperter, entusiaster og nysgjerrige. Dens innvirkning på samfunn, kultur, vitenskap og teknologi har vært ubestridelig, og dens relevans fortsetter å utvikle seg. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Rakett, og gi en detaljert analyse og et omfattende syn som lar oss bedre forstå dens betydning og innflytelse i vår samtidsverden.
En rakett er et missil, fly eller annet fartøy som drives av en rakettmotor, som er en variant av reaksjonsmotoren. Fremdriften til raketten oppstår ved at drivstoffet forbrenner raskt og ekspanderer både på grunn av varmeutvikling og at det blir langt flere gassmolekyler ved forbrenningen. Den varme gassen får stor fart nedover og gir en reaksjonskraft oppover eller fremover for raketten. Det er et stort spekter av rakettdrivstoff og surstofflignende substanser som kan være egnet som fremdriftsmiddel i raketter. Dette gjør rakettmotoren velegnet i lufttomt rom og egnet for romfartøyer.
Ved forbrenningen i en rakett får man ikke tilførsel av luft utenfra. Derfor må alle elementer som skal være med i forbrenningen være til stede i raketten. Dette kan gi stor eksplosjonsfare.
En enkel rakett består av et rør som er tett øverst, med fast brensel. Den delen som er nedenfor brenselet fungerer som et brennkammer som er åpent nedover. Dette er en vanlig konstruksjon for fyrverkeriraketter og andre helt enkle raketter.
En rakett består oftest av en seksjon med nyttelast øverst. Deretter kommer en seksjon med drivstoff og surstoffgass. Nedenfor denne er rakettmotoren som kan være en skålformet halvkule. Avanserte raketter har pumper og rørsystemer som pumper drivstoff og surstoff inn i brennkammeret. Formlene for brennkammer og dyseutforming var i sin tid forsøkt hemmeligholdt av militære hensyn. De har også reguleringer som kan styre retningen på rakettmotoren for å kunne manøvrere raketten. Raketten må ha en form for navigasjons- og styringssystem.
En etterbrenner på jagerfly fungerer nesten som en rakett ved at drivstoff pumpes inn i utløpsrøret av jetmotoren. Utblåsningen fra motoren fungerer da som fremre vegg.
JATO (Jet Assisted Take Off) er rakettmotorer som ble festet til flykroppen på både jagere og tungtransportfly for å sikre stor hastighet ved start. Noen av disse var fast montert, mens andre ble droppet etter bruk.