Preteritum

Preteritum-temaet er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Enten på grunn av dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på dagliglivet eller dens betydning i det profesjonelle feltet, er Preteritum et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Opp gjennom historien har Preteritum vært en kilde til debatt, studier og inspirasjon for mange, og fortsetter å være et interessetema i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Preteritum, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens innflytelse på ulike aspekter av livet.

Preteritum er en grammatisk tid. Den brukes stort sett til å uttrykke handlinger som ble avsluttet i fortiden. I konservativt bokmål og riksmål danner svake (regelrette) verb preteritum ved hjelp av en av endelsene -et, -te, -de eller -dde. I talt norsk og radikalt bokmål brukes mest -a i stedet for -et. Sterke (uregelrette) verb bruker andre mekanismer, ofte avlyd.

Preteritum brukes også i andre sammenhenger. Ofte sies det på norsk setninger av typen «Så fin du var i dag!».

Eksempler på preteritum:

Infinitiv Preteritum Sterkt/svakt
Å spise Spiste Svakt
Å pusse Pusset Svakt
Å pusse Pussa Svakt
Å prøve Prøvde Svakt
Å bo Bodde Svakt
Å gå Gikk Sterkt
Å være Var Sterkt
Å sitte Satt Sterkt
Å slåss Sloss Sterkt

Referanser

  1. ^ Tor Guttu. «Forskjellene mellom riksmål og bokmål». Norsk språkråd. Arkivert fra originalen 3. februar 2014. 
  2. ^ Faarlund, Jan Terje (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200225690.