I dagens verden har Områdevern blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i akademia, har Områdevern blitt et tema av interesse for mennesker i alle aldre og yrker. Siden starten har Områdevern skapt lidenskapelig debatt og har vært gjenstand for intense studier og forskning. Uten tvil er Områdevern et mangefasettert emne som dekker et bredt spekter av aspekter, og som fortjener å bli utforsket i dybden for å forstå dets sanne omfang og mening i dagens verden.
Områdevern eller landskapsvern omhandler vern av naturområder i forskjellig omfang og utstrekning. Slikt vern blir gjort for å sikre et representativt område av naturen, for å ta vare på økologiske nøkkelområder, eller for å sikre leveområder for trua dyre- og plantearter.
Utdypende artikler: Verneområder i Norge og Verneområder på Svalbard
Områdevern i Norge foregår etter naturmangfoldloven av 19. september 2009, som ble vedtatt på forslag fra Regjeringen og miljøvernminister Erik Solheim etter omfattende debatt. Den avløste naturvernloven av 1970. Naturreservat er den strengeste formen for områdevern som finnes i Norge. Mildere former for områdevern er landskapsvernområder og til en viss grad nasjonalparker og biosfærereservater. Videre er det mulig å opprette mildere former for vern: Biotopvernområdeer etter naturmangfoldloven og jakt- og viltloven, marint verneområde etter naturmangfoldloven og havressursloven, samt fylkesvis registrering av inngrepsfrie områder.
Flere av nasjonalparkene har friluftsliv som en del av verneformålet. Slik sikres store områder for allmennheten, både private og statlige eide, slik at befolkningen kan leve ut friluftslivet sitt.
De norske områdevernene kan rangeres slik, etter graden av inngrepsforbud og med henvisning til naturmangfoldloven: