Næringsfrihet
I dagens verden har Næringsfrihet blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Med sin innvirkning på samfunnet og hverdagen har Næringsfrihet utløst debatter og generert utallige divergerende meninger. Siden fremveksten har Næringsfrihet fanget oppmerksomheten til både akademikere, vitenskapsmenn, teknologieksperter, politiske ledere, aktivister og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Næringsfrihet, analysere dets forgreninger på forskjellige områder og avsløre varierte perspektiver på dette kontroversielle emnet.
Næringsfrihet i rettsfilosofisk forstand er retten til å skaffe seg det som trengs til livsopphold uten å spørre noen om lov. Begrepet oppstod på 1700-tallet og er fundamentalt innen økonomisk liberalisme. I økonomisk forstand er næringsfrihet retten til å drive økonomisk virksomhet uten innblanding fra offentlige myndigheters side. I de fleste land er det sterke begrensinger på næringsfriheten gjennom statlige monopoler, og lovgivning som gjelder konsesjoner og miljø. På menneskerettsområdet danner næringsfriheten grunnlaget for retten til fritt yrkesvalg. I Norge var næringsfriheten vernet av Grunnlovens paragraf 101, som ble opphevet ved Stortingsvedtak 13. mai 2014 og erstattet av en ny paragraf 101 som sikrer retten til å organisere seg i fagforeninger, samt forbyr bruken av militær myndighet mot befolkningen under gitte omstendigheter.
Det var ifølge Grunnlovens §101 forbudt å gi privatpersoner eller firmaer varige privilegier med karakter av monopol. Håndverksfrihet ble gjennomført i 1839, og handelsfrihet ble gjennomført i 1842.