I dagens verden er Marlon Brando et tema som har fanget oppmerksomheten til mange. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, sin innvirkning på dagliglivet eller sin innflytelse i det profesjonelle feltet, er Marlon Brando et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. I årevis har Marlon Brando vært gjenstand for studier, diskusjon og analyser, og betydningen har ikke sluttet å vokse over tid. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Marlon Brando, dens utvikling gjennom årene og dens relevans i dag. Gjennom ulike tilnærminger og perspektiver vil vi belyse dette temaet som har skapt så mye snakk.
Marlon Brando | |||
---|---|---|---|
Født | Marlon Brando Junior 3. apr. 1924 Omaha | ||
Død | 1. juli 2004 (80 år) Los Angeles | ||
Beskjeftigelse | Filmskuespiller, filmregissør, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, regissør | ||
Utdannet ved | Actors Studio Shattuck-Saint Mary's The New School Stella Adler Studio of Acting Libertyville High School | ||
Ektefelle | Anna Kashfi (1957–1959) Movita Castaneda (1960–1962) Tarita (1962–1972) | ||
Partner(e) | Irene Papas | ||
Far | Marlon Brando sr. | ||
Mor | Dodie Brando | ||
Søsken | Jocelyn Brando | ||
Barn | 6 oppføringer
Stephen Blackehart
Cheyenne Brando Christian Brando Simon Teihotu Brando Rebecca Brando Miko Castaneda Brando | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Tahiti Death Valley | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1954) (for: Storbyhavnen)
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1972) (for: Gudfaren) Theatre World Award (1946) Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1973) (for: Gudfaren) Golden Raspberry Award for verste birolle (1996) (for: The Island of Dr. Moreau) Primetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actor in a Miniseries or a Movie (1979) (for: Roots: The Next Generations) Stjerne på Hollywood Walk of Fame Donaldson Awards Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1955) (for: Storbyhavnen) | ||
Aktive år | 1944–2001 | ||
Kjente roller | Stanley Kowalski, Terry Malloy, Vito Corleone, Colonel Kurtz | ||
Nettsted | http://marlonbrando.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Marlon Brando jr. (født 3. april 1924 i Omaha i Nebraska, død 1. juli 2004 i Los Angeles) var en amerikansk skuespiller. Han spilte i filmer som En sporvogn til begjær (1951), Vill ungdom (1953), Storbyhavnen (1954), Gudfaren (1972) og Apokalypse nå! (1979).
I 1998 ble Brando kåret til et av de 100 viktigste menneskene i det 20. århundre av Time. Året etter ble han kåret til tidenes fjerde største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.
Brandos mor, som elsket teater, introduserte sin sønn tidlig for skuespill. Etter noen års militærtjeneste gjorde han alvor av drømmen om å bli skuespiller. Brando hadde stor suksess på Broadway i rollen som Stanley Kowalski i dramaet En sporvogn til begjær i slutten av 1940-årene. Han hadde sin filmdebut i dramafilmen Mennene (1950). Brando fikk sitt internasjonale gjennombrudd i filmversjonen av En sporvogn til begjær (1951) og ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolletolkningen sin.
Brando spilte den meksikanske opprørslederen Emiliano Zapata i den biografiske filmen Viva Zapata! (1952) og den romerske generalen Marcus Antonius i den historiske dramafilmen Julius Cæsar (1953). Han vant BAFTA og ble nominert til Oscar for begge rolletolkningene. Brando spilte deretter Johnny Strabler, leder for motorsykkelgjengen The Black Rebels, i ungdomsdramaet Vill ungdom (1953). Brando ble belønnet med Oscar, Golden Globe og BAFTA for rollen som Terry Malloy i dramafilmen Storbyhavnen (1954). Han spilte deretter i filmer som det historiske dramaet Désirée (1954), filmmusikalen Typer og kjei (1955) og komedien Tehuset Augustmånen (1956).
Han spilte rollen som Fletcher Christian i en nyinnspilling av det historiske dramaet Mytteriet på Bounty (1962). Brandos oppførsel under innspillingen førte til at han fikk et rykte for å være vanskelig å arbeide med. Filmen tjente inn under halvparten av produksjonskostnadene. De neste årene spilte Brando i eventyrfilmer som Den stygge amerikaneren (1963), dramafilmen Reflekser i et gyllent øye (1967) og komedien Grevinnen fra Hong Kong (1967), Charlie Chaplins siste film.
Brando gjorde comeback med rollen som mafialederen Don Vito Corleone i Gudfaren (1972). For denne rolleprestasjonen ble han tildelt sin andre Oscar-statuett. Brando ønsket ikke å motta prisen og sendte i stedet indianerkvinnen Sacheen Littlefeather, som på hans oppfordring leste opp noen ord. Dette gjorde han som protest mot Hollywoods behandling av den amerikanske urbefolkning. Brandos markering var delvis knyttet til protestene som begynte ved Wounded Knee (stedet for Massakren ved Wounded Knee i 1890) noen uker før Oscar-seremonien. Talen ble møtt med både buing og applaus fra publikum. Littlefeather fortalte at sikkerhetsvakter måte holde igjen John Wayne, som tilfeldigvis befant seg bak scenen, for at han ikke skulle gå til fysisk angrep på henne. Da hun gikk av scenen var det flere som med nedsettende kommentarer og gester til henne. I 2022 kom filmakademiet med en formell unnskyldning til Littlefeather for måten hun ble behandlet på. Prisen for beste skuespiller skulle overrekkes av Roger Moore og Liv Ullmann.
Brando ble også tildelt en Golden Globe som han ikke ville motta, som protest mot USAs «imperialisme og rasisme».
Samme året som Gudfaren hadde premiere hadde han suksess i det erotisk-psykologiske dramet Siste tango i Paris. Noen år senere hadde han suksess i krigsfilmen Apokalypse nå! (1979).
I sine senere år opptrådte Brando mer sporadisk på lerretet, og privat slet han hovedsakelig med tre ting – overvekt, utallige rettssaker og sorg over sin unge datters selvmord. I 1990 drepte hans sønn, Christian, sin søster Cheyennes kjæreste – noe søsteren aldri kom over. Hun tok sitt liv fem år senere. Brando døde av respirasjonssvikt 1. juli 2004 i Los Angeles. Han ble kremert, og asken hans ble fordelt mellom familie og venner.
Brando har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1998 ble han kåret til et av de 100 viktigste menneskene i det 20. århundre av Time. Året etter ble Brando kåret til tidenes fjerde største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. I 2005 ble han kåret til et av århundrets ti største ikoner av Variety.
År | Tittel | Rolle | Merknad |
---|---|---|---|
1950 | Mennene | Kenneth «Ken» Wilcheck / «Bud» | |
1951 | En sporvogn til Begjær | Stanley Kowalski | Nominert til Oscar og Jussi |
1952 | Viva Zapata! | Emiliano Zapata | Vant BAFTA, nominert til Oscar |
1953 | Julius Cæsar | Marcus Antonius | Vant BAFTA, nominert til Oscar |
Vill ungdom | Johnny Strabler | ||
1954 | Storbyhavnen | Terry Malloy | Vant Oscar, Golden Globe, BAFTA og NYFCC Award |
Désirée | Napoléon Bonaparte | ||
1955 | Typer og kjei | Sky Masterson | |
1956 | Tehuset Augustmånen | Sakini | Nominert til Golden Globe |
1957 | Sayonara | Maj. Lloyd «Ace» Gruver - USAF | Nominert til Oscar og Golden Globe |
1958 | Unge løver | Lt. Christian Diestl | Vant Golden Laurel, nominert til BAFTA |
1960 | Slangeskinn | Valentine «Slangeskinn» Xavier | |
1961 | Revansj | Rio | |
1962 | Mytteriet på Bounty | 1st Lt. Fletcher Christian | |
1963 | Den stygge amerikaneren | Ambassadør Harrison Carter MacWhite | Nominert til Golden Globe |
1964 | Yrkessjarmører | Freddy Benson | |
1965 | Morituri | Robert Crain | |
1966 | Det hete døgnet | Sheriff Calder | |
Sydvest til Sonora | Matt Fletcher | Vant Bronze Wrangler | |
1967 | Grevinnen fra Hong Kong | Ogden Mears | |
Reflekser i et gyllent øye | Maj. Weldon Penderton | ||
1968 | Candy | Grindl | |
Natten til den kommende dag | Sjåfør | ||
1969 | Brenn Queimada! | Sir William Walker | Vant Fotogramas de Plata |
1971 | Farlig makt | Peter Quint | Nominert til BAFTA |
1972 | Gudfaren | Don Vito Corleone | Vant Oscar, Golden Globe og KCFCC Award, nominert til BAFTA |
Siste tango i Paris | Paul | Vant NSFC Award og NYFCC Award, nominert til Oscar og BAFTA | |
1976 | The Missouri Breaks | Robert E. Lee Clayton | |
1978 | Superman | Jor-El | |
1979 | Apokalypse nå! | Colonel Walter E. Kurtz | |
1980 | Den hemmelige formelen | Adam Steiffel | Nominert til Razzie Award |
1989 | En tørr hvit årstid | Ian McKenzie | Nominert til Oscar, Golden Globe og BAFTA |
1990 | Mafiaens læregutt | Carmine Sabatini / Jimmy the Toucan | |
1992 | Christopher Columbus – Eventyreren | Thomas de Torquemada | Nominert til Razzie Award |
1995 | Don Juan DeMarco | Dr. Jack Mickler | |
1996 | Island of Dr. Moreau | Dr. Moreau | Vant Razzie Award |
1997 | The Brave | McCarthy | |
1998 | Free Money | Fengselsdirektør Sven «The Swede» Sorenson | |
2001 | The Score | Max | |
2006 | Superman Returns | Jor-El | Arkivmateriale |
Wikiquote har en samling sitater relatert til: Marlon Brando |