Leonardo Fibonacci
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Leonardo Fibonacci, utforske dens ulike fasetter og dens innflytelse på forskjellige områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på populærkulturen, har Leonardo Fibonacci vekket interessen til både eksperter og fans. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke dens utvikling over tid og dens relevans i dag. I tillegg vil vi oppdage perspektivene til eksperter på området, som vil gi oss en dypere innsikt i Leonardo Fibonacci og dens implikasjoner. Denne artikkelen søker å gi en komplett og berikende visjon av Leonardo Fibonacci, og inviterer leserne til å reflektere og gå dypere inn i dette fascinerende emnet.
| Leonardo Fibonacci | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1170 Pisa | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker | ||
| Far | Guglielmo Bonacci | ||
| Nasjonalitet | Republikken Pisa | ||
| Gravlagt | Camposanto | ||
Leonardo Fibonacci (utt: Fibånatsji, født omkring 1170, død omkring 1250) var en italiensk matematiker fra Pisa i Nord-Italia. Han er mest kjent for tallfølgen som er oppkalt etter ham, Fibonacci-tallene. De består av 0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,... Hvert tall i følgen er summen av de to foregående.
Det er en populær misforståelse at Fibonacci 'oppfant' eller var den første til å oppdage denne spesielle tallfølgen. Den ble i virkeligheten beskrevet av indiske matematikere lenge før hans tid.
Han er også kjent som Leonardo Pisano og Leonardo fra Pisa (italiensk: Leonardo de Pisa).
Han er kjent for
- Fibonaccifølgen.
- Å introdusere de arabiske tallene i den vestlige verden.
- Fibonacci-primtallene – Primtall i Fibonaccifølgen.
- Fibonaccis identitet – .
- Fibonacci polynomene – Polynomfunksjoner som bygger på Fibonaccifølgen.
- Fibonacci ord – Ord som bygger på binære siffer som kommer fra Fibonaccifølgen.
- Fibonacci inversekonstant.
Liber Abaci
Liber Abaci, «Regnekunsten», er boken som presenterte det arabiske tallsystemet for den vestlige verden, også kalt Titallsystemet, og som avløste de upraktiske romertallene. Boken viste viktigheten av et bedre numerisk system. Boken beskriver modus Indorum (den indiske metoden). Det blir vist hvordan titallsystemet kan bli brukt til beregninger som blant annet omgjøring av mål og holde regnskap. Det er også her Fibonacci presenterte Fibonacci-tallene.
Bøker av Fibonacci
- Liber Abaci (1202), «Regnekunsten», en bok om beregninger.
- Practica Geometriae (1220), om geometri og trigonometri.
- Flos (1225), løsning til det matematiske problemet funnet av Johannes av Palermo.
- Liber quadratorum, («Boken om kvadrater») om Diofantiske ligninger.
- Di minor guisa (forsvunnet).
- Kommentarer til Bok X av Evklids ‘Elementer’ (gått tapt, om Evklids Elementer).
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11868700X, besøkt 15. oktober 2015
- ^ a b c Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som FIBONACCI, Leonardo, Dizionario biografico degli italiani leonardo-fibonacci, utgitt 1997, besøkt 22. januar 2023
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk, besøkt 30. august 2017
- ^ Genealogics
- ^ Find a Grave
- ^ Singh, Parmanand: «Acharya Hemachandra and the (so called) Fibonacci Numbers» i: Math. Ed. Siwan , 20(1):28-30, 1986. ISSN 0047-6269]