Kuznetsk Alatau

I denne artikkelen vil vi analysere rollen til Kuznetsk Alatau i dagens samfunn og utforske dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra Kuznetsk Alatau som offentlig person til hans innflytelse på temaer som teknologi, økonomi og populærkultur, skal vi fordype oss i hans relevans i ulike sammenhenger. Vi vil også undersøke hvordan Kuznetsk Alatau har utviklet seg over tid og hvordan dens tilstedeværelse fortsatt er betydelig i dag. Gjennom denne analysen vil vi søke å bedre forstå rollen som Kuznetsk Alatau spiller i samtidsverdenen og dens betydning for individuelle og kollektive opplevelser.

Kuznetsk Alataus beliggenhet i forhold til Altaj
Utsyn fra Kuznetsk Alatau

Kuznetsk Alatau (russisk: Кузнецкий Алатау) er en fjellkjede i Sør-Sibir i Russland. Den ligger på vannskillet mellom elva Tom i vest og Jenisejs dalføre i øst. Mot nord går fjellene gradvis over i Det vestsibirske lavland. Den er rundt 300 km lang, med høyder opp til 2211 meter. Kjeden er en del av De sørsibirske fjellene, og er en nordlig fortsettelse av Abakanfjellene.

Fjellene i kjeden er avrundede, med en relativt bratt vesthelling og mere slakk helling mot øst. Det høyeste punktet i Kusnezk Alatau er en navnløs topp på 2211 moh (noen få kilometer øst for Verkhnij Zub på 2178 moh, som tidligere var antatt å være kjedens høyeste fjell).

Vegetasjon i høyfjellet 1350–1500 moh. består av tundraplanter. I den subalpine sonen 1100–1350 moh. er det enger og glissen skog av sibirlerk, sibirsk sembrafuru, sibiredelgran og fjellbjørk. Skogbeltet 600–1100 moh. dannes av sibirsk sembrafuru blandet med sibiredelgran og sibirgran. Lavere enn 500–600 moh. overtar steppevegetasjon.

Fjellkjeden består hovedsakelig av metamorfe bergarter, med betydelige forekomster av jern, mangan, nefelin, og gull.

Referanser

  1. ^ I.A. Petrov , V.I. Kharuk, M.L. Dvinskaya og S.T. Im (2015). «Reaction of coniferous trees in the Kuznetsk Alatau alpine forest-tundra ecotone to climate change». Contemporary Problems of Ecology. 8 (4): 423–430. ISSN 1995-4263. doi:10.1134/S1995425515040137. 

Eksterne lenker