Kulakker

I denne artikkelen vil vi utforske i detalj virkningen av Kulakker på vårt moderne samfunn. Siden det dukket opp har Kulakker fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og har skapt debatt, kontrovers og uendelige motstridende meninger. Vi vil fordype oss i historien, analysere dens relevans i den nåværende konteksten og diskutere mulige fremtidige scenarier. Uten tvil har Kulakker satt dype spor i livene våre, og å forstå dens innflytelse er avgjørende for å forstå verden rundt oss. Les videre for å finne ut alt du trenger å vite om Kulakker.

Sovjetisk propagandaplakat som krever at «kulakker» må fjernes fra kollektivbrukene.

Kulakker (russisk: кула́к, kulak; polsk: kułak) var et begrep brukt om forskjellige deler av bondestanden i Det russiske keiserrike, Sovjet-Russland og Sovjetunionen. Ordet kulak betyr «neve».

Opprinnelig ble ordet kulak brukt av bønder om utnyttende elementer (ågermenn, fremleiere, osv.), og selv en bonde med innleid arbeidskraft var ikke i deres øyne noen kulakk. Senere ble begrepet brukt av bolsjevikene i marxistisk forstand for å beskrive enhver velstående bonde, og de gjorde det synonymt med en utbytter, en kapitalist, ut fra en påstand om at bruk av innleid arbeidskraft i bondejordbruk skulle være en form for kapitalisme. Senere under Josef Stalin ble begrepet «kulakk» brukt om alle småbrukere, og gjennom kollektiviseringen søkte regimet «å utrydde kulakkene som klasse» i en prosess kalt «dekulakisering». En typisk kulakk eide et mindre antall kuer, noen mål land mer enn gjennomsnittet, og lønnet en dreng eller to. Dette var nok til å få 30.000 kulakker skutt og drept, kvinnene voldtatt, eiendommene beslaglagt og personlige eiendeler stjålet. Flere millioner ble deportert til Sibir. Mange bukket under alt på reisen. Disse massedeportasjonene av kulakker førte til en rasering av jordbruket som resulterte i en hungersnød i Ukraina kjent som holodomor. Det er anslått at kanskje så mange som tre millioner kulakker omkom i løpet av Stalins femårsplaner.

Referanser

Se også

Litteratur