Kripos

I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Kripos på dagens samfunn. Kripos har vært et sentralt interessepunkt og debatt på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Kripos har gjennom årene vist seg å være et tema med stor relevans og innflytelse i menneskers liv, og gir både fordeler og utfordringer for samfunnet som helhet. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Kripos har formet vår tro, verdier og handlinger, og hvordan dens innflytelse strekker seg til ulike aspekter av det moderne livet. I tillegg vil vi utforske de forskjellige perspektivene og meningene rundt Kripos, og fremheve kompleksiteten og mangfoldet av meninger rundt dette emnet. Kort sagt gir denne artikkelen et dypt og uttømmende blikk på Kripos, og tar for seg dens betydning og innvirkning på moderne virkelighet.

Kripos
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet
Kripos på Bryn i Oslo
TypeKriminalpoliti
VirkeområdeNorge
Etablert1959
Org.nummer974760827
HovedkontorOslo
UnderlagtPolitidirektoratet
Nettstedwww.politi.no (no)

Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er en nasjonal politietat under Justis- og politidepartementet.

Historikk

Navnet «Kripos» var opprinnelig et akronym hentet fra ordet Kriminalpolitisentralen, som ble opprettet i 1959 da kriminallaboratoriet, identifiseringssentralen, kriminalregisteret og Polititidende ble skilt ut fra Oslo politikammer.[trenger referanse] I 1960 overtok Kripos også ansvaret for det norske Interpolkontoret. På denne tiden holdt Kripos til på Victoria terrasse.

E-avdelingen (etterforskningsavdelingen), også kalt «Mordkommisjonen» ble opprettet i 1967.

Ved opprettelsen hadde sentralen 34 stillinger.[trenger referanse] I 2011 hadde Kripos 470 ansatte.[trenger referanse] Omkring halvparten av de ansatte er politiutdannet og de øvrige er kjemikere (analytisk kjemi, uorganisk kjemi, organisk kjemi), laboranter, fotografer, oversettere, IT-spesialister eller skriftgranskere.

1. januar 2005 ble Kriminalpolitisentralen erstattet av et nytt organ, Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, som ble tilført politiets datakrimsenter (tidligere underlagt Økokrim) og det særskilte etterforskingsprosjektet «Catch» (tidligere underlagt Politidirektoratet). I tillegg til dette fikk enheten egen påtalekompetanse. Det medfører at enheten selv kan åpne etterforskning i saker. Tidligere var Kripos et rent bistandsorgan for norsk politi.

Ved nedleggelsen av Kriminalpolitisentralen 1. januar 2005, ble forkortelsen for Kriminalpolitisentralen – Kripos – besluttet videreført. Men navnet ble tilført Nye, slik at enheten i dagligtale ble kalt «Nye Kripos». 20. januar 2006 ble forkortelsen Nye Kripos endret tilbake til Kripos – slik at det formelle navnet ble «Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)»

I 2015 ble det opprettet en seksjon i Kripos for tidligere uoppklarte drapssaker, en «cold case»-seksjon.

Ledere for Kripos

For de første tre Kriposlederne er det angitt i parentes hvilken embetstittel de hadde; fra 2005 ble den formelle tittelen «sjef for Kripos».

Se også

Referanser

  1. ^ Vedtak om Nye Kripos; lovdata.no
  2. ^ Nye gamle Kripos; dagbladet.no
  3. ^ Vedtak om navnendring fra Nye Kripos til Kripos; lovdata.no
  4. ^ «Ny enhet for uoppklarte drapssaker - Politiets Fellesforbund». www.pf.no. 23. februar 2015. Arkivert fra originalen 30. desember 2016. Besøkt 30. desember 2016. 
  5. ^ «Kvigne blir ny Kripos-sjef». Regjeringen.no (norsk). 3. april 2020. Besøkt 8. juni 2020. 
  6. ^ «Kvigne ny Kripos-sjef». www.aftenposten.no. 3. april 2020. Besøkt 29. september 2023. 

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot