I våre dager er Klassisk musikk et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Klassisk musikk blitt et relevant tema som dekker ulike områder av dagliglivet. Enten i arbeidslivet, personlig, akademisk eller sosial sfære, har Klassisk musikk betydelig påvirket måten mennesker samhandler og fungerer i den moderne verden. Ettersom Klassisk musikk fortsetter å utvikle seg, er det viktig å analysere dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet og implikasjonene det har for fremtiden. I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Klassisk musikk og utforske dens dimensjoner, innvirkning og mulige utfordringer den gir i dagens samfunn.
Klassisk musikk |
---|
Middelalderen (476–1400) |
Renessansen (1400–1600) |
Barokken (1600–1760) |
Galant (1720–1770) |
Klassisismen (1730–1820) |
Romantikken (1815–1910) |
Impresjonismen (1875–1925) |
Nyklassisisme (1910–1960) |
Klassisk musikk betegner kunstmusikk som frambrakt i, eller har sine røtter, i tradisjonene til Vestens liturgiske og sekulære musikk som dekker en bred periode fra rundt 1000-tallet og fram til i dag; det vil si den europeiske (vestlige) kunstmusikken, fra barokken eller enda tidligere og fram til dagens kunstmusikk. De sentrale normene eller regelverket til denne tradisjonen ble fastsatt i tiden mellom 1550 og 1900. Europeisk musikk er i stor grad forskjellig fra mange andre ikke-europeiske musikkformer ved sitt system med musikknotasjon som har vært i bruk siden 1500-tallet.
Begrepet «klassisk musikk» kom ikke i bruk før tidlig på 1800-tallet, da i et forsøk på å «kanonisere» fra Johann Sebastian Bach til Beethoven som en form for gullalder. Den tidligste kjente referansen til «klassisk musikk» i henhold til en britisk ordbok, Oxford English Dictionary, er fra rundt 1836. I dagligtale har «klassisk musikk» fått en bredere betydning hvor det er blitt synonymt med «kunstmusikk» eller «seriøs musikk» i motsetningen til eksempelvis populærmusikk eller folkemusikk.
Det har vært en lang, lang rekke med populære klassiske komponister. Noen av dem er Antonio Vivaldi (1678-1741), Johann Sebastian Bach (1685-1750), George Friderich Handel (1685-1759), Joseph Haydn (1732-1809), Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791), Ludwig van Beethoven (1770-1827), Franz Schubert (1797- 1828), Johannes Brahms (1833-1897), Pyotr Ilyich Tchaikovsky (1840-1893) og Claude Debussy (1862-1918).
Det er også mange populære norske klassiske komponister som Johan Svendsen (1840-1911), Rikard Nordraak (1842-1866), Edvard Grieg (1843-1907) Christian Sinding (1856-1941), Johan Halvorsen (1864-1935) og Harald Sæverud (1897-1992).
Det komponeres ennå klassisk musikk og yngre komponister kommer til. Eksempel på detter er Alma Deutscher (Født 2005, England) som har komponert verker som The Sweeper of Dreams (opera), Cinderella (opera) og Concerto for Violin and Orchestra in G; Piano Concerto in E-flat major. Andre er Jay Greenberg (Født 1991, USA), Caroline Shaw (Født 1982, USA), Helen Grime (Født 1981, England) og Frederik Magle (Født 1977, Danmark)
Det er flere norske nyere komponister som Kim André Arnesen (Født 1980, Trondheim) har skrevet verker som Magnificat, for soprano, female chorus, organ, piano & string orchestra og Tuvayhun - Beatitudes for a Wounded World, Nidarosdomens Jentekor, TrondheimSolistene. Andre er Asbjørn Blokkum Flø (Født 1973, Volda), Marcus Paus (Født 1979, Oslo) og Philip Edwards Granly (Født 1998, Molde).
Det er også komponister fra andre musikksjangere som har prøvd seg innen klassisk musikk med bra kritikker. Ofte er det komponister fra filmmusikk sjangeren men også fra alternativ og prog som for eksempel Mike Oldfields sitt album Music of the Spheres (2008).
Begrepet «klassisk musikk» kan imidlertid ha flere ulike betydninger:
«Klassisk» og «klassikere» brukes også i forbi ndelse med musikk som vanligvis ikke regnes for «klassisk musikk»:
Klassisk musikk deles inn i tidsepoker. De viktige er barokken, wienerklassismen, romantikken, og 1900-tallet, eller modernisme.
Den klassiske musikken har imidlertid røtter lenger tilbake. For beskrivelse av epokene, se: