Kløvd

Temaet for Kløvd er et som har vakt mye interesse og debatt den siste tiden. Siden fremveksten har Kløvd fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene til Kløvd, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet og kulturen. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i de historiske røttene til Kløvd, undersøke dens utvikling over tid og vurdere dens relevans i dagens verden. I tillegg vil vi undersøke de fremtidige implikasjonene av Kløvd og diskutere mulige scenarier som kan utvikle seg rundt dette emnet.

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.
Skjold kløvd ved sagsnitt i Tunes kommunevåpen
Våpenskjold for den franske kommunen La Canourgue. Skjoldet er kløvd i to felt. I fransk heraldisk terminologi kalles dette design-grepet mi-parti, mens det på engelsk heter party per pale.

Kløvd, eller kløvet, er en betegnelse i heraldiske beskrivelser (blasoneringer) av våpenskjold. Kløvd betyr en loddrett inndeling av skjoldflaten. Også loddrett delt blir brukt om denne inndelingen.

Kløvningen eller delingen skjer ved å dele skjoldet opp i to eller flere like store deler. Delene kalles gjerne for felt, når det er figurer og ikke bare farger (tinkturer) i de to delene. Det feltet som er lengst til venstre for tilskueren (heraldisk høyre), er første felt, mens feltene ved siden av kalles for andre felt, tredje felt osv. Den loddrette grensen mellom to felt, kan bli kalt for delingen i stedet for kløvningen. Det er gjort i blasoneringen i kgl.res. av 20.6.1986, for kommunevåpenet til Våler i Østfold.

Et skjold kan være delt loddrett slik at det oppstår et bredere midtfelt med et smalt felt på hver side. Da kalles sidefeltene for flanker og ordet «kløvd» brukes ikke. Disse flankene kan være buede, som i Klæbus kommunevåpen, spisse som i Strandas kommunevåpen, eller dannet på andre måter gjennom heraldiske snitt.

Når skjoldet er vannrett delt, brukes betegnelsen delt skjold. Et skjold kan også være skrådelt, firedelt (kvadrert), inndelt vannrett med skjoldhode eller skjoldfot og på andre måter.

Kløvd skjold finnes allerede fra heraldikkens eldste tid i middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. Vi ser denne inndelingen i både offentlige våpen og private våpen.

Kløvningen eller delingen regnes av mange som en såkalt heroldsfigur. Den kan være rettslinjet eller være dannet av et snitt. Eksempler er: "Kløvd av blått og sølv ved sagsnitt" (Tunes kommunevåpen), og: "Kløyvt av blått og sølv med duestjertsnitt" (Etnes kommunevåpen). I Vålers kommunevåpen er det figurer i begge feltene: en halv lilje i 1. felt og to sparrer i 2.. Dette er uvanlig for et moderne, norsk kommunevåpen, men skyldes at våpenet bygger på et slektsvåpen fra middelalderen.

I mange slektsvåpen er det figurer som dyr, gjenstander, stjerne m.m., i de to feltene ; for eksempel for Falsen, Heyerdahl, Nansen, Nilson, Ottesen, Rumohr og Wisløff.

Se også

  • Mi-parti, todelt draktdesign fra middelalderen
  • Kløyvd infinitiv, dialekttrekk på Østlandet og i Trøndelag
  • Vedkløyver, maskin til klyving av ved
  • Skurlast, grove, uhøvlede planker, bord og bjelker
  • Klov, den nederste delen på foten til klovdyr (todelt hov)

Litteratur

Norsk

Annen

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot