Kjøleskap
I dag ønsker vi å ta opp et tema av stor betydning: Kjøleskap. Dette er et tema som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid, og det er derfor vi har bestemt oss for å dedikere en komplett artikkel til det for å analysere det i dybden. Kjøleskap er et tema som har påvirket et stort antall mennesker rundt om i verden, siden det har implikasjoner på ulike områder av samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kjøleskap, fra opprinnelsen og utviklingen til dens konsekvenser og mulige løsninger. Vi håper denne artikkelen vil være til stor nytte for leserne våre, og gi dem større klarhet og forståelse om Kjøleskap.
Kjøleskap er et husholdningsapparat som benyttes for å konservere mat og drikke i en kjølig atmosfære for å oppnå lengre holdbarhet enn det som er mulig ved rom- eller kjellertemperatur. Kjøledisker, kjølereoler og kjøleskap er også i utstrakt bruk i dagligvareforretninger, kaféer og kantiner og til dels i storhusholdninger og -kjøkken.
I dag har de aller fleste boliger et kjøleskap for oppbevaring av mat og drikke. Kjøleskapet er det siste leddet i en ubrutt kjølekjede som starter hos en produsent (av f.eks. melk med kjøletank), og går via innsamling, foredling, transport og dagligvarebutikk, til den ender i et privat kjøleskap. Ved siden av kjøling tilpasset kjøleskap, er i dag dypfrysing som forutsetter en ubrutt frysekjede med dypfryser hos sluttbruker, blant de vanligste konserveringsmetodene i norsk dagligvareindustri og -handel. Et rom med samme funksjon kalles kjølerom. Kjølemaskinen i et kjøleskap eller kjølerom fungerer på samme måte som en varmepumpe.
Kjølevarer (lett bedervelig mat) skal oppbevarest ved 4 °C eller lavere.
Kjøleskap er delt opp i klasser etter omgivelsetemperatur SN :10–32 grader N : 16–32 grader ST :16–38 grader T : 10–43 grader.
Historikk
Kjøleskapet ble oppfunnet i 1876 av den tyske ingeniøren Carl von Linde. Kjøleskapet benytter en varmepumpe for å kjøle innsiden av skapet. Det vanlige i Norge er at kompressoren i kjøleskapet bruker 230 V spenning.
På 1920-tallet var kjøleskap ofte ekstremt farlige på grunn av innhold av giftig ammoniakk som kunne lekke ut. I 1929 omkom mer enn hundre mennesker av en slik lekkasje på et sykehus i Cleveland, Ohio. Oppfinneren Thomas Midgley tok på seg oppgaven med å skape en gass som var trygg i bruk. Det han kom frem til, var klorfluorkarbongass, forkortet til KFK, som senere viste seg å bryte ned ozonet i stratosfæren, og derfor ble forbudt å bruke. Dermed ble isobutan, som ikke er skadelig for ozonlaget, en av de vanligste gassene å bruke i kjøleskap.
Referanser
- ^ «Kva er temperaturkrava for kjøl, frys, varmebehandling, varmhalding og nedkjøling? | Mattilsynet». www.mattilsynet.no. Besøkt 14. desember 2020.
- ^ Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2.