I dag har Jomfrulandplanen blitt et tema med stor relevans på ulike områder. Betydningen av Jomfrulandplanen har økt på grunn av dens innvirkning på samfunn, økonomi, vitenskap, teknologi, politikk og kultur. Fra en historisk tilnærming til dens relevans i dag, har Jomfrulandplanen vært gjenstand for interesse og analyse av eksperter innen ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Jomfrulandplanen og dens innflytelse i dagens verden, samt mulige implikasjoner og utfordringer som dette fenomenet i stadig utvikling står overfor.
Jomfrulandplanen var et initiativ av Nikita Khrusjtsjov om å åpne de enorme, ubrukte (jomfru) steppene nord i Kasakhstan og Altajregionen i Russland for jordbruk i 1954.
Det første året av planen ble 190 000 km² pløyet opp og i 1955 nye 140 000 km². Med alt dette nye jordbrukslandet ble det flyttet store mengder innbyggere fra hele Sovjetunionen til området. Komsomol hadde ansvaret for å rekruttere disse.
Mer enn 300 000 mennesker, hovedsakelig ukrainere og russere, kom til jomfrulandet for å begynne nye liv som bønder. Hundretusenvis av soldater, studenter og skurtreskersjåfører fulgte etter, men disse var her bare under innhøstingen. Mot slutten av masseinnflyttingen til jomfrulandet var det i mange område flere slavere enn kasakhstanere. Hovedbyen i området fikk navnet Tselinograd, «Jomfrulandbyen» (i dag Astana).
For en kort periode inspirerte Khrusjtsjov en kommunistiver i sovjeterne og klarte en kort stund å oppnå det ønskede resultatet.
Den første innhøstingen av Jomfrulandet i 1956 var en overveldende suksess. Av 125 millioner tonn korn produsert i Sovjetunionen dette året kom mer enn halvparten fra dette området. Sovjetunionen produserte dobbelt så mye hvete per innbygger som Vesten gjorde. Innhøstingen ble senere aldri så god som i 1956.
Nesten alle kollektivbrukene i Jomfrulandet dyrket nesten bare hvete. I 1960-årene var derfor jordsmonnet tomt for næringen som hveten trenger for å vokse. Siden det ikke ble bygget vern mot erosjon blåste rett og slett mye av jorden bort med vinden og etterlot kun bare stepper som ikke kunne benyttes til jordbruk.
I starten måtte man i tillegg kaste store deler av avlingene fordi det ikke var nok kornmagasiner for å lagre kornet.
Derfor måtte etterhvert Sovjetunionen kjøpe korn fra Canada for å dekke behovet sitt, trass i den store suksessen Jomfrulandplanen var i starten.
Selv etter at planen tok slutt ble om lag seks millioner russere og ukrainere værende i Kasakhstan. Mange flyttet tilbake til de gamle hjemtraktene sine etter oppløsingen av Sovjetunionen.
En småplanet kalt 2111 Tselina ble oppdaget i 1969 av den sovjetiske astronomen Tamara Mikhailovna Smirnova og fikk navnet for å feire 25-årsjublieumet til jomfrulandplanen i Sovjetunionen..