Isabelle Aubret

I denne artikkelen vil temaet Isabelle Aubret bli behandlet fra et tverrfaglig perspektiv, og analysere dets implikasjoner på ulike områder. Isabelle Aubret er et tema av stor relevans i dag og har vakt stor interesse i fagmiljøet og allmennheten. Gjennom teksten vil ulike aspekter knyttet til Isabelle Aubret bli undersøkt, som dens historie, dens virkninger på samfunnet, dens innvirkning på økonomien, blant annet. På denne måten er det ment å tilby en omfattende og fullstendig visjon av Isabelle Aubret, fordype seg i dens ulike dimensjoner og mulige implikasjoner for nåtiden og fremtiden.

Isabelle Aubret
FødtThérèse Coquerelle
27. juli 1938Rediger på Wikidata (85 år)
Marquette-lez-Lille (Nord, Frankrike)
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
EktefelleGérard Meys
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserKommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Ridder av Æreslegionen (1992)
Vinner av Eurovision Song Contest (1962)
Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Musikalsk karriere
SjangerChanson
InstrumentVokal
Aktive år19522023
PlateselskapPhilips, Polydor Records
Nettstedhttp://www.isabelle-aubret.com/
IMDbIMDb

Isabelle Aubret (født Thérèse Coquerelle 27. juli 1938 i Lille) er en fransk sangerinne.

Aubret vant Eurovision Song Contest i 1962 hun representerte Frankrike med sangen «Un premier amour» («Den første kjærlighet»), med musikk komponert av Claude-Henri Vic og tekst av Roland Stephane Valade. I 1968 deltok hun nok en gang i konkurransen for Frankrike og endte som nummer tre med «La source» («Våren») med musikk av Daniel Faure og tekst av Henri Dijan og Guy Bonnet.

Aubret var videre med i de franske nasjonale finalene flere andre år. Hennes første forsøk var i 1961 med sangen «Le gars de n'importe où». Hun ble nummer to dette året. Hun ble også nummer to i 1970 da hun sammen med Daniel Bératta sang «Olivier, Olivia». Hun gjorde det ikke fullt så bra da hun ble nummer seks av syv i den andre semifinalen i 1976 med «Je te connais déjà». Siste gang hun prøvde seg var i 1983, da hun sang den patriotiske «France, France» og ble nummer tre.

Diskografi (utvalg)

  • 1969: Isabelle Aubret
  • 1981: Liberté
  • 1984: Le monde chante
  • 1987: Vague à l'homme
  • 1989: 1989
  • 1990: Vivre en flèche
  • 1990: Allez allez la vie
  • 1991: In love
  • 1992: Coups de cœur
  • 1992: Isabelle Aubret chante chante Aragon
  • 1993: Isabelle Aubret chante Ferrat
  • 1993: C'est le bonheur
  • 1995: Elle vous aime
  • 1995: Isabelle Aubret chante Brel
  • 1997: Isabelle Aubret chante pour les petits et les grands
  • 1997: Changer le monde
  • 1999: Parisabelle
  • 2001: Le paradis des musiciens
  • 2001: Bobino 2001

Referanser

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 134477
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=therese;n=coquerelle, oppført som Thérèse Coquerelle
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID aubreti
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pr8z5g, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ eurovision.tv, besøkt 14. november 2020

Eksterne lenker


Utmerkelser og prestasjoner
Forrige vinner:
 Luxembourgs flagg Luxembourg
Jean-Claude Pascal med «Nous les amoureux» 
Vinner av Eurovision Song Contest
Neste vinner:
 Danmarks flagg Danmark
Grethe & Jørgen Ingmann med «Dansevise» 
Forgjenger:
 Jean-Paul Mauric med «Printemps, avril carillonne» 
Frankrikes deltaker i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Alain Barrière med «Elle était si Jolie» 
Forgjenger:
 Noëlle Cordier med «Il doit faire beau là-bas» 
Frankrikes deltaker i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Frida Boccara med «Un jour, un enfant»