Innlandshav
I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Innlandshav, som har fått stor aktualitet de siste årene. Innlandshav er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker innen ulike felt, fra akademikere til profesjonelle, på grunn av dets innvirkning og relevans i dagens samfunn. Opp gjennom historien har Innlandshav vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, og demonstrert dens betydning i ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Innlandshavs verden, utforske dens forskjellige fasetter, dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn.
Et innlandshav, grunnhav, eller epikontinentalhav, er et grunt hav som dekker sentrale deler av et kontinent i tidsperioder med høyt havnivå, som følge av marine transgresjoner. I vår tid står kontinentene høyt, havnivået er lavt, og det er få innlandshav. Eksempler på dagens innlandshav er Kaspihavet, Persiagulfen, Hudsonbukta og Østersjøen, og også Sørkinahavet, som nå dekker Sundasokkelen.
På en geologisk tidsskala har innlandshav vært både mer vanlige og større i utstrekning:
- Kaspihavet, Svartehavet og Aralsjøen er i dag restene av Paratethys, et vidstrakt innlandshav som strakte seg fra området nord for Alpene til øst for Aralsjøen i Sentral-Asia.
- Et enormt innlandshav, kalt Western Interior Seaway, strakte seg i kritt-tiden fra Mexicogolfen til de nordlige delene av Canada.
- På samme tid var store deler av slettelandet i de nordlige delene av dagens Frankrike og Tyskland dekt av et innlandshav, hvor kritt-avleiringene som ga navn til kritt-perioden ble dannet.
- Amazonas rant opprinnelig ut i Stillehavet, men da Andesfjellene hevet seg for rundt 15 millioner år siden ble utløpet mot vest blokkert. Et stort innlandshav dannet seg, som til tider hadde avløp nordover mot det nåværende Venezuela, før det etterhvert fant sitt nåværende utløp mot Atlanterhavet.
Se også
Eksterne lenker
- (en) Inland seas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
