Human Development Index

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Human Development Index og dens mange aspekter, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn. Opp gjennom historien har Human Development Index spilt en avgjørende rolle på ulike områder, og påvirket kultur, politikk, vitenskap og menneskers daglige liv. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, analysere utviklingen over tid og undersøke dens relevans i den moderne verden. I tillegg vil vi utforske ulike perspektiver og meninger om Human Development Index, så vel som dets etiske og moralske implikasjoner i dag. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise gjennom Human Development Index og oppdag alle dens nyanser og betydninger!

Dette er en artikkel om selve indeksen. Se Liste over land etter HDI for rangeringen av land etter HDI.
HDI-kategorier for 2019 (2020-rapport).

██ 0.800–1.000 (svært høy)

██ 0.700–0.799 (høy)

██ 0.550–0.699 (medium)

██ 0.350–0.549 (lav)

██ Ingen data

Human Development Index (Indeks for menneskelig utvikling, HDI) er en indikator som brukes for å måle velstand i ulike land.

Mens bruttonasjonalprodukt (BNP) måler landets produksjon av varer og tjenester, gir HDI et noe mer riktig bilde av velstand, da HDI i tillegg til BNP per innbygger måles ut fra sosiale faktorer, blant annet forventet levealder og utdanningsnivå. Landene som måles deles opp i tre kategorier: høyt, middels og lavt utviklede land.

Utvikling og bruk

HDI ble utviklet av den pakistanske økonomen Mahbub ul Haq (1934–1998) sammen med Amartya Sen, og blir fra 1990 brukt i FNs årlige rapport Human Development Report. HDI angis på en skala fra 0 til 1, hvor 1 er best.

I FN-rapporten fra 2023 (med tall for 2022) var Sveits, Norge og Island øverst på listen, mens Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan og Somalia var nederst.

Ny utregningsmåte

Fra 2010 kom FN med en ny måte å utregne HDI, hvor en tar for seg eventuelle skjevfordeling av velstand innen landene:

  • Indeksen for menneskelig utvikling (HDI) justert for skjevfordeling (IHDI), viser den menneskelige utviklingen for en gjennomsnittsinnbygger i et land. Dersom fordelingen av inntekt, tilgang til helse eller utdanning er skjev i et land, vil IHDI bli lavere enn HDI. Ved like stor fordeling av de tre områdene, vil IHDI- og HDI-indeksen være den samme.
  • Indeksen for skjevfordeling mellom kjønnene (mangel på likestilling) fanger opp eventuelle forskjeller i tilgang til reproduktiv helse, medbestemmelse og yrkesdeltakelse mellom kvinner og menn. 1 er full likestilling, mens 0 er mangel på likhet.
  • Den flerdimensjonale fattigdomsindeksen (MPI) angir nød innen utdanning, helse og levestandard. Indeksen kombinerer antallet i nød med graden av nød.

Se også

Referanser

  1. ^ «Human Development Report 2020» (PDF) (engelsk). HDRO (Human Development Report Office) United Nations Development Programme. s. 343-346. Besøkt 15. desember 2020. 
  2. ^ «2023 Human Development Index Ranking» (PDF) (engelsk). United Nations Development Programme. 13. mars 2023. Besøkt 15. mars 2024. 
  3. ^ FN – Nye målemetoder for HDI Arkivert 6. mars 2015 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot