I den følgende artikkelen vil vi utforske i detalj Heinrich von Vietinghoff, et tema av stor relevans og interesse i dagens samfunn. Gjennom årene har Heinrich von Vietinghoff fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og allmennheten, og generert flere debatter og refleksjoner rundt betydningen, implikasjonene og mulige løsninger. Fra ulike tilnærminger og perspektiver vil vi undersøke de forskjellige fasettene til Heinrich von Vietinghoff, og gi en grundig og kritisk analyse som vil utvide vår kunnskap og forståelse av dette emnet. Uten tvil spiller Heinrich von Vietinghoff en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, så det er viktig å tilnærme seg det med strenghet og seriøsitet for å bidra til debatt og kollektiv refleksjon.
Heinrich von Vietinghoff | |||
---|---|---|---|
Født | 6. des. 1887 Mainz | ||
Død | 23. feb. 1952 (64 år) Pfronten | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv Det tyske kors | ||
Troskap | Tyske keiserriket til 1918 Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 | ||
Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
Tjenestetid | 1902–1945 | ||
Militær grad | Generaloberst | ||
Enhet | Kaiserliche Armee Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
Deltok i | Østfronten Felttoget i Italia | ||
Heinrich Gottfried von Vietinghoff gennant Scheel (født 6. desember 1887 i Mainz, død 23. februar 1952 i Pfronten-Ried i Allgäu, Bayern) var en tysk generaloberst under andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig. Etter andre verdenskrig var han med å grunnlegge Bundeswehr.
Vietinghoff hadde kommandoen over 46. panzerkorps på Østfronten 1940-1942, var sjef for 15. armé i Frankrike 1942-1943 og sjef for 10. armé i Italia 1943-1944. I januar 1945 var han sjef for Armégruppe Kurland i Latvia, men returnerte til Italia i mars 1945 for å erstatte Albert Kesselring som var sendt til Vestfronten.
Han undertegnet den tyske kapitulasjonen i Italia 29. april 1945. Han satt i krigsfangenskap i Bolzano i Italia fram til 1946.
Etter krigen arbeidet han med spørsmålet om fortsatt tysk bevæpning/gjenopprusting og satt i en ekspertgruppe oppnevnt av Konrad Adenauers regjering til å utrede spørsmålet. Gruppen leverte sin innstilling i 1950, det såkalte Himmeroder Denkschrift, om det vesttyske bidraget til det vesteuropeiske forsvarssamarbeidet.