Harald Høffding
I våre dager er Harald Høffding et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Betydningen av Harald Høffding har blitt reflektert i ulike områder av dagliglivet, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og utdanning. Harald Høffding har fanget oppmerksomheten til både eksperter og lekfolk, og utløste dybdediskusjoner, forskning og analyser. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Harald Høffding og dens implikasjoner for fremtiden, samt meningene og perspektivene til ulike eksperter på emnet. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå rollen Harald Høffding spiller i dagens samfunn og hvordan det kan påvirke livene våre på kort og lang sikt.
| Harald Høffding | |||
|---|---|---|---|
 Harald Høffding ca 1915 | |||
| Født | 11. mars 1843 København | ||
| Død | 2. juli 1931 (88 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, selvbiograf, universitetslærer, teolog, psykolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Søsken | Theodor Høffding (yngre bror) Victor Høffding (eldre bror) Otto Høffding (yngre bror) | ||
| Parti | Radikale Venstre | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Accademia Nazionale dei Lincei Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1884–) Instituto de Estudios Catalanes (1916–) (corresponding member of IEC) | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenens hederstegn (1901) Storkors av Dannebrogordenen (1919) | ||
Harald Høffding (født 11. mars 1843 i København, død 2. juli 1931 i København) var en dansk filosof, professor i filosofi ved Københavns Universitet fra 1883 til 1915 og dets rektor fra 1901 til 1902. Høffdings filosofiske hovedverk, Etik (1887), brukte for første gang begrepet human-etikk, som senere ble tatt i bruk som navnet på et sekulært livssyn i de skandinaviske landene.
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Harald Hoffding, CTHS person-ID 117895, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25880
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26768
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гёффдинг Харальд, besøkt 28. september 2015
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 29. oktober 2012, besøkt 24. august 2018
- ^ a b c Dansk Biografisk Leksikon-ID Harald_Høffding, besøkt 12. juli 2023
- ^ apmembres2.iec.cat
Litteratur
- «Tilskueren», mars 1903 og september 1908;
- Jean de la Harpe: La religion comme conservation de la valeur dans ses rapports avec la philosophie générale de Harald Høffding (1920);
- Jørgen Jørgensen: «Harald Høffding» (i: Will Durant: Store Tænkere, Oversat og bearbejdet af Krista og Jørgen Jørgensen; København 1952; s. 368-383)
- F. Papillon: Le probléme religieux dans la Philosophie de Høffding (1920);
- Erik Rindom: Harald Høffding, Bidrag til Biografi og Karakteristik (1913);
- Georg Schott: Harald Høffding als Religionsphilosoph. Dissertation (Erlangen 1913);
Eksterne lenker
|
(en) Harald Høffding – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
- Salmonsens konversationsleksikon (1922); opslag: Harald Høffding (ved Dr. phil. Edgar Rubin)
- Nordisk Familjebok, Uggleupplagan (1910), bind 12, sp. 203-210; opslag: Harald Höffding)
- Hjalmar Bergström: "Några Betraktelser med Anledning af Professor Höffdings "Religionsfilosopfi" (Ord och bild 1903; s. 456-463) (svensk)
- Aage Jørgensen: «Den litterære Nobelpris og filosofferne, med særligt henblik på Harald Høffdings kandidatur 1911-16» (Fund og Forskning, Bind 44; 2005)
- Carl Henrik Kogh: «Filosoffer på krigsstien. Forholdet mellem Harald Høffding og Anton Thomsen belyst ud fra breve og dagbøger» (Fund og Forskning, Bind 31; 1992)
- Morten A. Larsen: Muntre filosoffer (2006)
- Lars Peter Rømhild: «Brevvekslingen mellem Valdemar Vedel og Harald Høffding» (Fund og Forskning, Bind 28; 1988)