Temaet Hamar bispedømme er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Siden fremveksten har Hamar bispedømme skapt en kontinuerlig debatt i ulike samfunnssektorer, enten det er på det akademiske, politiske, økonomiske eller kulturelle området. Meningene om Hamar bispedømme er svært forskjellige, og dens innvirkning har blitt tydelig på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Hamar bispedømme og dens innflytelse i dag, samt dens historiske relevans. I tillegg vil vi analysere rollen som Hamar bispedømme spiller i menneskers daglige liv og i samfunnet som helhet.
Hamar bispedømme (opprettet 1864) er et bispedømme i Den norske kirken som omfatter menighetene i Innlandet, med Hamar domkirke som bispesete. Bispedømmet er organisert i 10 prostier, 47 kirkelige fellesråd og 163 sogn.
Ole Kristian Bonden ble i november 2022 valgt til biskop, og vigslet til biskop i Hamar domkirke den 29. januar 2023.
Hamar bispedømme regnes som ett av de fem historiske bispesetene i Norge, skilt ut i 1153 fra Oslo bispedømme av pavelig legat (og senere pave), Hadrian IV som var i landet 1152–54. Det omfattet den gang også Ringerike, men ikke Valdres, Solør og de øvre bygdene i Østerdalen, i tillegg til bygdene Idre og Særna som nå tilhører Sverige.
Ved reformasjonen i 1537 ble erkebiskopen og de katolske biskopene avsatt og Hamar bispedømme atter lagt inn under Oslo bispedømme. Samtidig ble kongen øverste leder for kirken i Norge og alt geistlig gods tilfalt Christian III som var konge i Danmark-Norge.
I 1864 ble Hamar bispedømme skilt ut fra Christiania stift som eget bispedømme, der Vang kirke (Hamar) ble bispesete de første to årene, inntil Hamar kirke, nå Hamar domkirke, sto ferdig.
Ved kgl. resolusjon av 30. september 1921 ble det foretatt en omfattende omregulering av prostiene i bispedømmet, så det kom til å bestå av følgende prostier: