I artikkelen vi presenterer i dag vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Haakon Høst, utforske dens mange fasetter og dens relevans i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi undersøke i detalj hvordan Haakon Høst har spilt en grunnleggende rolle i folks liv, i historien, i kulturen, i næringslivet, i teknologien eller på et hvilket som helst annet felt du kan forestille deg. Gjennom en uttømmende og berikende analyse vil vi avdekke de mest relevante og overraskende aspektene ved Haakon Høst, og tilby våre lesere en bred og komplett visjon om dette spennende emnet.
Haakon Høst | |||
---|---|---|---|
Født | 6. mars 1905 | ||
Død | 27. feb. 1948 (42 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Jurist | ||
Parti | Nasjonal Samling | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Nasjonal Samling (1940–) |
Haakon Adelsten Høst (født 6. mars 1905 i Oslo, død 27. februar 1948 i Oslo) var en norsk NS-mann og overrettssakfører. Han var styremedlem i Likvidasjonsstyret under andre verdenskrig og ble dømt til døden i landssvikoppgjøret etter krigen.
Høst meldte seg inn i NS fra 1. november 1940 og var styremedlem i Likvidasjonsstyret fra 1. august 1943. Han overtok formannsvervet etter Egil Reichborn-Kjennerud i februar 1945. I tiden i Likvidasjonsstyret bestyrte Høst 55 jødiske bo. Han ble dømt for sin deltakelse i jødeforfølgelsen i Norge og for bistand til fienden. Fra september 1944 hadde han en lederfunksjon i en spesialgruppe som var tilknyttet Statspolitiet som utførte drap og attentater. Høst var også ansvarlig for å beordre drapet på Kaare Shetelig i 1944.
Han ble dømt til døden ved Høyesterett 3. september 1946 for blant annet medvirkning til drap. Han døde under en mageoperasjon ved Ullevål sykehus før dødsdommen kunne fullbyrdes.