H.N. Clausen
I dagens verden har H.N. Clausen fått uunngåelig relevans på en rekke områder. Dens innvirkning strekker seg fra det personlige til det profesjonelle, gjennom de kulturelle, sosiale og politiske sfærene. Interessen for H.N. Clausen har vært økende de siste årene, og har blitt et tema for debatt og refleksjon i ulike fora og medier. Både eksperter og vanlige borgere er i økende grad interessert i å forstå og analysere implikasjonene og utfordringene som H.N. Clausen utgjør i dagens samfunn. I denne forstand har denne artikkelen som mål å tilby en panoramisk og oppdatert visjon av H.N. Clausen, som tar for seg dens mange fasetter og foreslår en kritisk og reflekterende tilnærming til dette fenomenet som er allestedsnærværende i dag.
| H.N. Clausen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. apr. 1793 Maribo | ||
| Død | 28. mars 1877 (83 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, politiker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Far | Henrik Georg Clausen | ||
| Søsken | Emil Theodor Clausen | ||
| Barn | Johannes Clausen | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Henrik Nicolai Clausen (født 17. april 1793, død 28. mars 1877) var en dansk teolog og politiker.
Clausen ble teologisk kandidat i 1813 og var professor ved Københavns Universitet i tidsommet 1822–74.[trenger referanse] Han var rektor ved universitetet i flere perioder.
26. august 1825 sendte han ut Catholicismens og Protestantismens Kirkeforfatning, Lære og Ritus, noe som få uker senere utvirket N.F.S. Grundtvigs gjensvar, pamfletten Kirkens Gienmæle. H.N. Clausen anla injuriesak og vant. Dette medførte at Grundtvig ble satt under livsvarig politisensur. Imidlertid ble denne opphevet i 1837, og Grundtvig var så lettet at han satte seg ned og skrev diktet «Moders navn er en himmelsk lyd».
H.N. Clausen var rasjonalist, men forsøkte å forene Schleiermachers følelsesbetonte trosbegrep med en kritisk holdning til den kirkelige tradisjon.[trenger referanse]
I 1848 var Clausen med på å fremme et forslag til en konstitusjonell fellesforfatning for Danmark og Slesvig og inntrådte samme år i Novemberministeriet som minister uten portefølje.
Politikeren
H.N. Clausen var medlem av Roskilde Stenderforsamling i 1840-1848. Han var flere ganger president for stenderforsamlingen.
I 1848 lyktes det ham ikke å bli valgt som Præstøkredsens representant i Den Grundlovgivende Rigsforsamling, men han ble utpekt som kongevalgt medlem av forsamlingen. Han ble valgt som visepresident for Rigsforsamlingen.
Fra november 1848 til juni 1851 var han minister uten portefølje.
I 1849-1853 var han folketingsmann for Helsingørkretsen.
Han var kortvarig medlem av Landstinget i juni-august 1854. Deretter var han fast medlem av landstinget fra desember 1854 til 1863.
Han satt i Rigsrådet fra det ble opprettet i 1855 og til det ble nedlagt i 1866.
Clausen var motstander både av eneveldet og av den alminnelige stemmerett. Han var tilhenger av danskhet, skandinavisme og forfatningsfrihet.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID H.N._Clausen
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Henrik Nicolai Clausen, Store norske leksikon-ID Henrik_Nicolai_Clausen
- ^ Grundtvigs livsløp: 1826-37, Wayback Machine