I denne artikkelen vil vi utforske temaet Funk fra en tverrfaglig tilnærming, og analysere implikasjonene og relevansen i ulike sammenhenger. Funk er et emne som er mye studert og diskutert på ulike felt, dets konsekvenser spenner fra den sosiale til den vitenskapelige sfæren, og dens innflytelse strekker seg gjennom historien. Gjennom en omfattende analyse tar vi sikte på å belyse Funk og tilby et komplett perspektiv som lar oss forstå viktigheten og omfanget i dag. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike aspekter ved Funk og utforske dens innvirkning på samfunnet i dag, samt mulige implikasjoner for fremtiden.
Funk er et begrep innen musikk som kommer fra engelsk, stink, stank. Funk gjenkjennes av melodisk og synkopert bassgang som ofte fungerer som hovedriff. Det benyttes også mye trompeter og saksofoner. I senere funk, fra slutten av 1960-tallet fram til første halvdel av 1970-tallet, var det ofte sterkt synkoperte trommerytmer, ikke sjelden i kombinasjon med perkusjon.
Funk, i 1950-årene betegnelse på en stilretning i jazzen som var basert på bebop, men som var sterkt påvirket av blues og gospel. Horace Silver kvintett og Art Blakey gruppe The Jazz Messengers var de mest typiske som blandet bebop med gospel og blues. Senere ble funk brukt om James Brown som uten tvil har vært svært viktig for funken som vokste frem på 60-tallet. Også band som The Meters fra New Orleans gjorde mye for å utvide funkens vokabular og popularitet blant USAs svarte befolkning.
På 1970-tallet fikk funken tilført nye elementer ved at man begynte å bruke keyboard, som clavinet, Rhodes, og en rekke synthesizere. En viktig inspirasjonskilde for keyboard-tung funk er Herbie Hancocks jazzfunk-album Head Hunters fra 1973. I 1974 lanserte synth-fabrikanten ARP sitt String Ensemble, som satte sitt preg på band som f.eks. Ohio Players og Parliament. Nile Rodgers i gruppen Chic er et godt eksempel på en ren gitarlyd med fokus på å gi et rytmisk groove,
Rundt 1975 dukket discoen opp på scenen i USA, dette var en enklere og mindre synkopert avart av 70-tallets funk og soul. Det var vanlig at man også blandet funk i disco, og omvendt. Det gjorde at funken ble like hard som rhythm and blues-inspirerte på 1960-tallet[klargjør]. Funk var også en av de grunnleggende stilene for utviklingen av hiphop og electroen på 1980-tallet, med musikere som Gary Davis & His Professor, Pookie Blow og Sugarhill Gang.
I den senere tid har noen rockeband blitt inspirert av funk, og skapt en ny sjanger som kan kalles for funkrock. Eksempel på band som man kan si spiller funkrock er Red Hot Chili Peppers, Mr. Bungle og Faith No More. Men kombinasjonen var ikke ny; svarte band som Funkadelic hadde spilt funkrock siden slutten av 60-tallet, mens mange hvite rockeband på 70-tallet plukket opp instrumenter og sjangertrekk vanligst forbundet med funk omtrent midt i tiåret. Et veldig klart eksempel er Led Zeppelins låt «Trampled Underfoot» fra 1975, som er meget lik Stevie Wonders hit «Superstition» fra 1972. Begge sangene er basert på et framtredende clavinet-riff med trommer og bass i 4/4.
I Norge var det den polsk-norske artisten Alex som gikk i bresjen for funken.