I denne artikkelen vil vi nærme oss Frihavn fra forskjellige vinkler, med sikte på å gi et bredt og detaljert syn på dette emnet. Frihavn er et tema av stor relevans i dag, siden det påvirker ulike aspekter av samfunnet, økonomien, politikken, kulturen og folks daglige liv. Gjennom streng og dybdeanalyse vil vi utforske de ulike fasettene til Frihavn, undersøke implikasjoner, utfordringer og muligheter. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å tilby leseren et omfattende og berikende perspektiv som gjør at de bedre kan forstå betydningen og omfanget av Frihavn i samtiden.
En frihavn er et område med havn, større jernbanestasjon eller lufthavn, hvor man får innføre varer fra alle land tollfritt. Frihavnen er et nøye avgrenset område, som anses å ligge utenfor rikets tollgrense. Alt som befinner seg innenfor frihavnens grenser er fritatt fra både tollavgift og alt ettersyn og kontroll fra tollvesenets side. Andre avgifter kan dog legges på varene, som havneavgifter og lignende. Men toll ilegges først når varen føres fra frihavnen til et annet sted innen samme land.
Frihavnen støtter på en effektiv måte et lands skipsfart og utenrikshandel, og gjør det mulig å konkurrere med utlandet både gjennom transitthandel og gjennom eksport av artikler som benytter utenlandske råvarer.
Frihavnsinstitusjonen er gammel. Den første frihavnen var Livorno (1547). Deretter fulgte Genova (1596), Napoli (1633) og Venezia (1661). I Frankrike var Marseille frihavn fra 1669, men ble fratatt denne fordelen av nasjonalkonventet (1792–95).
På 1800-tallet forelå det flere ganger et forslag om å opprette frihavn i Kristiansand, men forslaget ble ikke iverksatt.