I denne artikkelen vil temaet Emil Hácha bli behandlet, med sikte på å gi en uttømmende analyse av dette problemet. Emil Hácha er et tema av relevans i dag, og studiet er av største betydning på ulike områder. Gjennom denne skrivingen tar vi sikte på å tilby en omfattende visjon av Emil Hácha, og utforske dens forskjellige fasetter, implikasjoner og mulige løsninger. Ulike synspunkter vil bli tatt opp og ulike tilnærminger vil bli analysert for å fullt ut forstå kompleksiteten rundt Emil Hácha. Denne artikkelen har som mål å skape en debatt rundt Emil Hácha, fremme refleksjon og utveksling av ideer blant leserne.
Emil Hácha | |||
---|---|---|---|
Født | Emil Dominik Josef Hácha 12. juli 1872 Trhové Sviny | ||
Død | 27. juni 1945 (72 år) Praha | ||
Beskjeftigelse | Dommer, politiker, oversetter, jurist, lyriker, jurist | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Juridisk fakultet, Karls-universitetet i Praha | ||
Ektefelle | Marie Háchová | ||
Barn | Milada Rádlová | ||
Parti | National Partnership | ||
Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Tsjekkoslovakia Böhmen-Mähren | ||
Gravlagt | Vinohrady-gravlunden | ||
Signatur | |||
Emil Hácha (født 12. juli 1872 i Trhové Sviny nær České Budějovice, Tsjekkoslovakia, død 26. juni 1945 i Praha), var en tsjekkoslovakisk jurist og politiker.
Etter Münchenavtalen mellom Adolf Hitler og de franske, britiske og italienske lederne 30. september 1938 vegret daværende president Edvard Beneš seg for å samarbeide med Tyskland og emigrerte til London. Hácha ble 30. november valgt til ny president.
Ved et nattlig møte med Hitler og Hermann Göring ble Hácha tvunget med trussel om bombing av Praha og invasjon av sitt land. Uten å forhøre seg med det tsjekkoslovakiske parlamentet aksepterte han at Böhmen og Mähren ble innlemmet i Tyskland under betegnelsen Riksprotektoratet Böhmen og Mähren. Hácha ble deretter marionettpresident i protektoratet. Han forsøkte å samarbeide med den tyske okkupasjonsmakten for på den måten å gjøre okkupasjonen litt gunstigere.
Ved Prahas frigjøring 13. mai 1945 ble Hácha arrestert. Han hadde meget dårlig helse, og han ble umiddelbart ført til et fengselssykehus der han døde i slutten av juni samme år.