Charles Garnier
I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende historien til Charles Garnier og dens innvirkning på det moderne samfunnet. Fra starten til i dag har Charles Garnier spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av hverdagen, påvirket hele generasjoner og satt et uutslettelig preg på kulturen. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike aspektene som gjør Charles Garnier til et så relevant og spennende tema, fra dets opprinnelse til dets relevans i dagens verden. I tillegg vil vi utforske dens innvirkning på områder så forskjellige som teknologi, politikk, helse og utdanning, og tilby et omfattende syn på betydningen i den moderne konteksten.
| Charles Garnier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jean Louis Charles Garnier 6. nov. 1825  former 12th arrondissement of Paris Paris | ||
| Død | 3. aug. 1898 (72 år) 5. arrondissement Paris | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, arkitekturteoretiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts (–1848) (studieretning: arkitektur) | ||
| Ektefelle | Louise Garnier (1858) | ||
| Barn | Christian Garnier | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1874–) | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen (1896)
Prix de Rome (1848) Royal Gold Medal (1886) Offiser av Æreslegionen (1875) Kommandør av Æreslegionen (1889) Ridder av Æreslegionen (1864) | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Charles Garnier (født 6. november 1825 i Paris, død 3. august 1898 i Paris) var en fransk arkitekt.
Liv og virke
Bakgrunn
Charles Garnier kom fra enkle kår. I Paris gikk han på tegneskole, og begynte i 1842 på arkitekturstudium ved École des Beaux-Arts. Deretter arbeidet han blant annet som tegner for en av samtidens mest kjente og innflytelsesrike franske arkitekter, Eugène Viollet-le-Duc.
Arkitektkarriere
I 1848 vant Garnier Prix de Rome og levde fra 1849 til 1854 i Roma. Dessuten reiste han runst i Hellas og Tyrkia.
I 1858 giftet han seg med Louise Bary (1836–1919); paret fikk to barn, Daniel (1862–1864) og Christian (1872–1898).
Tilbakevendt til Paris var han relartivt ukjent som arkitekt, og det var derfor en overraskelse da han i 1860 vant arkitektkonkurransen for nytt operahus. Han vant oppdraget foran mange mer kjente arkitekter, som til og med sin gamle læremester Viollet-le-Duc. Oppdraget var ett av århundrets største i Paris. Garniers fremste verk ble da også Paris' operahus (1861–74), om hvilket han skrev en monografi i to bind i 1881. Det ble et eksempel på det som ble kalt Stil Napoleon III.
Han tegnet også observatoriet i Nice sammen med Gustave Eiffel, kasinoet i Monte Carlo, dessuten Panorama Marigny (1880/1882, etter 1894 Théâtre Marigny), Opéra de Monaco, og sin egen Villa Garnier i Bordighera i italieniserende stil.
Skriftlige arbeider
Garnier har utført grundige klassiske studier og offentliggjort mange arbeider om gresk kunst. Han var en av de fremste representanter for 1800-tallets renessanse- og barokkinspirert arkitektur.
Han siste skrift var L'habitation humaine (1891, med A. Amman).
Garnier ligger begravd på Montparnassekirkegården i Paris.
Verker
- A Travers les Arts. Causeries et mélanges. Paris 1869 (Internet Archive)
- Le Théâtre, Paris 1871 (Internet Archive) (zum Bau und zur Nutzung von Theaterbauten)
- Histoire du Nouvelle Opéra de Paris. 2 bind, Paris 1881 (BNF)
- Temple de Jupiter Panhellénien à Egine (Restauration des monuments antiques par les architectes pensionnaires de l'Académie de France à Rome). Firmin-Didot, Paris 1884 (HEIDI)
- med Auguste Ammann: L’Habitation humaine. Hachette, Paris 1891
Litteratur
- Jean-Michel Leniaud: Charles Garnier. Éditions du patrimoine, Paris 2003, ISBN 2-85822-705-5.
- Massimiliano Savorra: Charles Garnier in Italia. Un viaggio attraverso le arti. 1848-1854. Il Poligrafo, Padova 2003, ISBN 88-7115-349-9.
- Bruno Girveau (utg.): Charles Garnier. Un architecte pour un empire exposition présentée à l’École Nationale Supérieure des Beaux-arts, Paris, du 26 octobre 2010 au 9 janvier 2011. Beaux-arts de Paris les Éditions, Paris 2010, ISBN 978-2-84056-342-6.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Garnier, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Léonore database, «Jean Louis Charles Garnier», Léonore LH//1077/65
- ^ a b RKDartists, «Charles Garnier», RKD kunstner-ID 113228
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ www2.culture.gouv.fr
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2083, besøkt 3. desember 2020
- ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500017182, utgitt 7. august 2021, besøkt 9. mai 2022
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 144623, besøkt 1. april 2021
- ^ archives.paris.fr, side(r) 15
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 113228, rkd.nl, besøkt 13. juni 2020
- ^ www2.culture.gouv.fr
- ^ gallica.bnf.fr
- ^ www2.culture.gouv.fr
- ^ a b www2.culture.gouv.fr
- ^ Wolf Stadler o. a.: Lexikon der Kunst 5. Gal – Herr. Karl Müller Verlag, Erlangen 1994, ISBN 3-86070-452-4, s. 13.
- ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
- ^ Bernard Comment: The Panorama, Reaktion Books, London, 2003, s. 68
- ^ Bra Böckers lexikon, 1975
Eksterne lenker
- (en) Charles Garnier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Charles Garnier i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- d002090 hos Structurae