Aristokrati

I denne artikkelen skal vi fordype oss i Aristokrati, et tema av stor relevans i dag. Aristokrati er et interessepunkt som har fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere og allmennheten på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom detaljert analyse og uttømmende utforskning av de forskjellige aspektene, søker vi å bedre forstå implikasjonene av Aristokrati i dagens verden. Videre vil vi undersøke dens utvikling over tid og dens innflytelse på ulike felt, for å tilby en helhetlig visjon som beriker debatten rundt dette temaet. Uten tvil er Aristokrati et tema som vekker stor interesse og kontrovers, så det er essensielt å ta det opp med den alvor og dybde det fortjener.

Artikkelen inngår i serien om

Styreformer

Anarki

Aristokrati

Autokrati

Demokrati

Despoti

Diktatur

Konstitusjonelt monarki

Kleptokrati

Meritokrati

Monarki

Oligarki

Oklokrati

Parlamentarisme

Plutokrati

Presidentsystem

Semipresidentsystem

Teknokrati

Teokrati

Timokrati

Tyranni

Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste».

På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen).

Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake.

I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ gresk: ἀριστοκρατία, aristokratía, fra ἄριστος, aristos, «beste» og κράτος, kratos, «makt»)

Referanser

  1. ^ a b Søk etter Aristokrati i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  2. ^ «aristocracy (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ a b c «Aristocracy». Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra originalen den 29. juni 2011.
  4. ^ Hobbes, Thomas (2010): Leviathan. Digireads.com Publishing. ISBN 978-1-4209-3699-5. s. 81.

Litteratur

  • Cannon, John, red (1997): History, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-866176-4
  • Wasson, Ellis (2006): Aristocracy in the Modern World, Palgrave Macmillan.

Eksterne lenker