I dagens verden er Ambassadør et tema som har fått aktualitet og fanget oppmerksomheten til mange. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i det vitenskapelige feltet, eller dens betydning i historien, har Ambassadør skapt dyp interesse i ulike sektorer. Dette fenomenet har utløst omfattende debatt og har ført til en rekke undersøkelser på jakt etter en bedre forståelse av implikasjonene. Ettersom Ambassadør fortsetter å utvikle seg, er det avgjørende å analysere innvirkningen nøye og utforske potensielle konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Ambassadør i dag og adressere dens relevans i ulike sammenhenger.
Ambassadør eller sendemann er et statsoverhodes utsending, vanligvis ansatt på en ambassade. Ambassadører som ikke leder en utenriksstasjon, men har særlig oppdrag kalles ambassadør en mission spéciale. Frem til 1942 var det bare stormakters representanter til andre stormakter som kunne kalle seg ambassadør. Stormakters representanter til andre stater og andre staters representanter ble kalt minister. Det finnes også ambassadører ved FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner. Ambassadørens jobb er å ivareta sin nasjons interesser i det landet eller de land vedkommende er utsendt til. Ofte omfatter dette kulturutvekslinger og politiske og økonomiske oppgaver. Ambassadører kan ha bakgrunn som karrierediplomat så vel som politiker.
Julius Cæsar skrev i sin bok om gallerne at de kalte sine tjenere ambacti, som på latin i entall ble til ambactus. På fransk utviklet dette seg til ordet «ambassadør». Som lånord i norrønt ble det til ambátt (= tjenestejente), som videreutviklet seg til ordet «embede». På tysk fikk man av samme ordstammen «Amt», som på dansk har betydningen «fylke». Ordene «ambassadør», «amtmann» og «embedsmann» har altså det samme keltiske opphavet, men det første har tatt omveien om fransk, det andre om tysk, mens det tredje er nordisk.
I 1977 hadde Norge 44 utsendte diplomater med ambassadørs rang.
Iver B. Neumann og Halvard Leira Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005 Oslo: Pax, 2005.