Akershus slottskirke
I dagens verden har Akershus slottskirke blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Både på et personlig og faglig nivå har Akershus slottskirke utløst en rekke debatter og diskusjoner om implikasjoner og konsekvenser. Fra sin opprinnelse til i dag har Akershus slottskirke hatt en betydelig innvirkning på måten vi oppfatter verden rundt oss på. Gjennom årene har Akershus slottskirke utviklet seg og tilpasset seg endringene og utfordringene i miljøet, og demonstrert sin evne til å forbli relevant og aktuell i en verden i konstant transformasjon. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de mange aspektene og dimensjonene til Akershus slottskirke, analysere dens innflytelse på forskjellige områder av livet og dens rolle i å forme nåtiden og fremtiden.
| Akershus slottskirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Oslo kommune | ||
| Bispedømme | Oslo bispedømme | ||
| Byggeår | 1624 | ||
| Endringer | Restaurert i 1741 | ||
| Arkitektur | |||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | tegl | ||
| Beliggenhet | |||
 Akershus slottskirke 59°54′23″N 10°44′10″Ø | |||
Akershus slottskirke (Garnisonskirken) er Forsvarets hovedkirke. Garnisonspresten har ansvaret for å planlegge og koordinere gudstjenester og kirkelige handlinger. Kirken ligger i etasjen under Christian IVs sal på slottet.
Det har etter all sannsynlighet vært kirke eller kapell på festningen siden Håkon V Magnussons tid på begynnelsen av 1300-tallet.
Den nåværende kirken ligger i sydfløyen på Akershus slott hvor deler av første etasje ble innredet som kirke etter en brann i 1527. Etter denne brannen ble hele den sydlige fløyen tatt i bruk som kirke.
I 1577–1578 ble kirken utvidet slik at den omfattet hele første etasje. I Christian IVs tid som konge ble den ominnredet og arbeidet pågikk fra 1624 og utover.
Under Christian VI skjedde det flere forandringer. Om det var kongens Norgesreise i 1733 som var utløsende årsak er uvisst. Men året etter kom arkitekt Philip de Lange opp fra København i forbindelse med en prosjektert ombygging av Akershus og han ble i Christiania til året etter.
I årene 1738–1740 ble det foretatt en omfattende restaurering. I Oslo byleksikon er Elias David Häusser oppført som generalbyggmester og hos kirkebyggdatabasen Kirkesøk er Philip de Lange nevnt som arkitekt. Kirken fikk de nåværende vindusåpningene, altertavle, prekestol og døpefont. Inventaret er utført etter tegninger av Häusser. Altertavlens midtfelt er et usignert maleri som antagelig er av Johan Georg Ziesenis.
Interiøret ble endret igjen rundt 1820 og ca. 1920 ble kirken delvis restaturert av Holger Sinding-Larsen.
Orgelet er et verk fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og er fra 1967.
Det kongelige mausoleum ligger under slottskirken.
Sanct Johannes-Guttene var knyttet til kirken i en årrekke og bar bar da navnet Sanct Johannes-Guttene – Akershus slottskirkes guttekor.
Gudstjenester
Gudstjenestene i vårsesongen åpner på Maria Budskapsdag (medio mars) og avsluttes i månedsskiftet juni/juli. I høstsesongen er det gudstjenester fra begynnelsen av august til og med første søndag i advent. I disse periodene feires det høymesse i Akershus slottskirke hver søndag klokken 11.00 og ved andre kirkelige høytidsdager.
Referanser
- ^ a b c d e f Oslo byleksikon
- ^ Philip de Lange fra Weilbachs kunstnerleksikon
- ^ Akershus slottskirke fra Kirkesøk
Eksterne lenker
- (en) Akershus slottskirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Akershus slottskirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Akershus slottskirke på Forsvarsbyggs hjemmesider
