I denne artikkelen vil vi utforske temaet Ablativ grundig, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og samfunnslag. Fra sin betydning i historien til dens relevans i dag, har Ablativ vært gjenstand for studier og interesse for både forskere, akademikere og entusiaster. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike aspektene knyttet til Ablativ, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne samfunnet. Med den hensikt å gi en fullstendig og detaljert oversikt over Ablativ, vil denne artikkelen fordype seg i dens mange fasetter, og tilby et bredt og berikende perspektiv for å forstå dens sanne betydning og omfang.
Ablativ (av latin ab latus – båret fra) er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd. Ablativs grunnbetydning betegner en bevegelse opp og bort fra, som i den latinske grunnbetydningen, men brukes oftest om fra, ut av. Ablativ finnes i latin, men ikke i gammelgresk. I gammelgresk har ablativ smeltet sammen med genitiv. Ablativ finnes ikke lenger i germanske språk, her brukes i stedet dativ eller akkusativ med preposisjon. Den finnes blant annet i finsk og andre østersjøfinske språk, i lulesamisk og grønlandsk. Et eksempel fra finsk er Vauva putosi pöydältä «Spedbarnet falt ned fra bordet» (pöytä, «bord»).
Ablativ har på latin minst femten forskjellige bruksmåter. Den mest brukte er i adverbiale setningsledd, hvor ablativen modifiserer eller avgrenser verbet i henhold til sted, tid, måte osv. Forholdet mellom ablativ og adverbialer er så tett at man i oversettelse fra latin ofte kan oversette med et adverb, for eksempel magna (cum) celeritate, egentlig «med stor fart», som også kan oversettes med «svært raskt».
Noen vanlige bruksmåter er:
Noen preposisjoner tar substantiv i ablativ, blant annet pro. Det er også noen få som tar enten akkusativ eller ablativ; akkusativ brukes da der det er bevegelse mot noe, mens ablativ brukes der det ikke er bevegelse, for eksempel in casam (akkusativ, «inn i huset»), in casa (ablativ, «i huset»).