Sigismund av Det tysk-romerske riket | |||
| |||
Fødd | 15. februar 1368 | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Reichsstadt Nürnberg | ||
Død | 9. desember 1437 | ||
Dødsstad | Znojmo | ||
Gravstad | Oradea | ||
Gift med | Maria av Ungarn, Barbara Celjska | ||
Dynasti | Huset Luxembourg | ||
Far | Karl IV av Det tysk-romerske rike | ||
Mor | Elisabet av Pommern | ||
Born | Elisabeth av Luxemburg, N. of Luxemburg, Prince of Hungary, János Hunyadi |
Sigismund av Det tysk-romerske riket (15. februar 1368–9. desember 1437) var tysk-romersk keisar, kurfyrste av markgrevskapet Brandenburg, konge av Ungarn og konge av Kroatia. Han var den siste keisaren frå huset Luxembourg.
Sigismund var son av keisar Karl IV. Han var kurfyrste av Brandenburg frå 1378 til 1388 og frå 1411 til 1415, konge av Ungarn og Kroatia frå 1387, romersk-tysk konge frå 1411, böhmisk konge frå 1419 og tysk-romersk keisar frå 1433 til han døydde. I 1396 gjennomførte Sigismund eit krosstog mot tyrkarane, som endte med nederlag ved Nikopolis. I hans regjeringstid fann konsilet i Konstanz (1414–1418) og husittarkrigane (1419–1436) stad.
Då Sigismund overtok som böhmisk konge etter sin bror Vaclav i 1419, var det sterk motstand frå husittane mot ein fyrste som hadde medverka til bålferda til Jan Hus i 1415. Sigismund kunne derfor fyrst halda inntoget sitt i Praha i 1436.