National Geographic

Dagens verden er i stadig endring og utvikling, og det er viktig å være klar over hva som skjer rundt oss. I denne anledning ønsker vi å snakke om National Geographic, et tema som har fått aktualitet i nyere tid. National Geographic er en sak som angår oss alle, enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, økonomien, politikken, vitenskapen eller et hvilket som helst annet felt. Gjennom denne artikkelen vil vi forsøke å analysere National Geographic fra ulike perspektiver, for å forstå dens betydning og implikasjonene den har på vårt daglige liv.

National Geographic
LandUSA
TypeVitenskapelig tidsskrift
InnholdGeografi, fotojournalistikk, sosialgeografi, naturhistorie
Frekvens1 måned
Grunnlagt1888
Eier(e)The Walt Disney Company
UtgiverNational Geographic Society
SpråkEngelsk
Opplag4 336 711 (2011)
ISSN0027-9358, 1044-6613, 1931-1524, 1939-9235
OCLC1643684, 6451257
Nettstedhttps://www.nationalgeographic.com/magazine/ (engelsk), https://nationalgeographic.grid.id

The National Geographic Magazine, nå kjent som National Geographic, er et amerikansk tidsskrift. Tidsskriftet ble utgitt første gang ni måneder etter at National Geographic Society ble grunnlagt i 1888. Det har blitt et av verdens mest utbredte og kjente magasiner/tidsskrifter. Det er lett gjenkjennelig på den karakteristiske gule ramme, «Yellow Border», rundt omslaget. Denne rammen er det registrerte varemerke for National Geographic.

Magasinet kommer ut hver måned (tolv utgaver i året), og av og til med en spesialutgave. I tillegg til å være kjent for sine geografiske og historiske artikler fra de fjerneste strøk på kloden, har bladet lenge vært anerkjent for sin bok-lignende kvalitet og for sin høye standard i bildebruk og fotografier. Magasinet begynte med bilder allerede tidlig på 1900-tallet, da dette var en sjeldenhet i blader og tidsskrifter. National Geographic var det første tidsskriftet som tok i bruk fargefotografier.

Den litterære sjangeren i tidsskriftet er narrativ sakprosa, som hovedregel bundet sammen av en skildring av journalistens reise.

Magasinet er også kjent for å utgi detaljerte kart av de områder som hovedartikkelen beskriver. I 2001 utga National Geographic et sett på 8 CD-ROM plater, som inneholder alle kart utgitt 1888-2000.

Siden abonnentene ofte har vanskelig for å skille seg av med blader, er disse lett å oppdrive i antikvariat eller på loppemarked, når det er ryddet opp etter et dødsbo o.l.

Fra 1960 begynte magasinet å trykke fotografier over hele forsiden, i stedet for som tidligere kun innholdsfortegnelsen omkranset av en ramme med eikeblader. Et omslagsbilde i 1985 var av en afghansk flyktning, en ung pike med markante, gjennomtrengende grønne øyne. Fotoet av denne piken ble verdenskjent. Etter den FN-ledede invasjonen av Afghanistan foretok en av bladets fotojournalister leting etter piken. Hun ble gjenfunnet i 2002 som Sharbat Gula fra Pashtunstammen. Hennes historie er å finne i utgaven av National Geographic for mars 2003.

Internasjonale utgaver

I 1995 kom den første fremmedspråklige utgaven, på japansk. Magasinet utgis nå på over 28 språk inkludert: spansk, japansk, jiddisk, finsk, gresk, fransk, tysk, polsk, indonesisk, koreansk, portugisisk, mandarin, tsjekkisk, rumensk, russisk, norsk, tyrkisk, tysk, svensk, kroatisk og latvisk. Foreløpig siste internasjonale utgave kom i april 2005, på indonesisk.

Fjernsynsprogrammer

I 1997 lanserte National Geographic sin egen fjernsynskanal, National Geographic Channel. Pr. 2009 kan kanalen nås av 230 millioner husstander i 162 land. Programmene er tekstet eller dubbet på 27 språk. Programmene handler om vitenskap, teknikk, historie, natur og samfunnsliv. De sendes vanligvis i serier på seks til tolv programmer om samme tema.

Opplag

Bekreftede netto opplagstall for norsk utgave, fra Mediebedriftenes Landsforening:

  • 2011: 10 591
  • 2012: 10 764
  • 2013: 10 371
  • 2014: 9 575
  • 2015: 8 590
  • 2016: 7 500
  • 2017: 6 132
  • 2018: 5 106
  • 2019: 3 592

Referanser

  1. ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, , ISSN 0027-9358, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/ 
  2. ^ a b c d e f Agence bibliographique de l'enseignement supérieur (France) (på fr), Système universitaire de documentation, Montpellier: Agence bibliographique de l'enseignement supérieur, , SUDOC-katalog-ID 038758032, Wikidata Q2597810, http://www.sudoc.abes.fr/ 
  3. ^ a b c CiNii, NACSIS-CAT bibliography ID AA00317159, Wikidata Q10726338, https://cir.nii.ac.jp 
  4. ^ a b c (på it) ACNP, ACNP tidsskrifts-ID 6912, Wikidata Q3600584, https://acnpsearch.unibo.it/ 
  5. ^ a b c d https://lccn.loc.gov/87657516; Library of Congress Online Catalog; besøksdato: 3. juli 2021.
  6. ^ a b c d (på mul) WorldCat, , OCLC-nummer 6451257, Wikidata Q846596, https://search.worldcat.org/ 
  7. ^ https://permalink.obvsg.at/AC00621633; besøksdato: 3. juli 2021; OBV ID: AC00621633.
  8. ^ a b c d (på mul) WorldCat, , OCLC-nummer 1643684, Wikidata Q846596, https://search.worldcat.org/ 
  9. ^ a b c http://h92010.eos-intl.net/H92010/OPAC/Details/Record.aspx?BibCode=107398289; besøksdato: 3. juli 2021.
  10. ^ a b Biodiversity Heritage Library, BHL-publikasjons-ID 44502, Wikidata Q172266, https://www.biodiversitylibrary.org/ 
  11. ^ http://www.coverbrowser.com/covers/national-geographic.
  12. ^ Biodiversity Heritage Library, BHL-publikasjons-ID 44502, Wikidata Q172266, https://www.biodiversitylibrary.org/ 
  13. ^ a b (på en, ja, zh-hans, zh-hant, ru) Scopus, Amsterdam: Elsevier, , , Scopus kilde-ID 29823, Wikidata Q371467, https://www.scopus.com 
  14. ^ http://www.auditbureau.org/.
  15. ^ https://onesearch.unisi.it:443/39SBS_V1:AllResources:39sbart_almap990003347560203297; besøksdato: 3. juli 2021.
  16. ^ https://lccn.loc.gov/14007038; Library of Congress Online Catalog; besøksdato: 3. juli 2021.
  17. ^ MBLs nettsider

Eksterne lenker