I dagens verden har Fédération Cynologique Internationale blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse i den kulturelle sfæren, har Fédération Cynologique Internationale blitt et tema for konstant interesse og debatt. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Fédération Cynologique Internationale satt et uutslettelig preg på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Fédération Cynologique Internationale og analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til transformasjonen over tid, fortsetter Fédération Cynologique Internationale å være et tema av interesse og relevans, og vekker nysgjerrigheten til både forskere, akademikere og entusiaster.
Fédération Cynologique Internationale | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 22. mai 1911 | ||
Land | Belgia | ||
Hovedkontor | Thuin | ||
Grunnlegger(e) | Tyskland, Østerrike, Frankrike, Belgia, Nederland | ||
Antall ansatte | 435 | ||
Nettsted | www.fci.be (en) www.fci.be (es) www.fci.be (de) www.fci.be (fr) | ||
Fédération Cynologique Internationale (FCI) er et internasjonalt forbund av en rekke nasjonale kennelklubber rundt om i verden.
Organisasjonen ble stiftet 22. mai 1911, med formål å fremme og beskytte kynologien til renrasede hunder med alle midler som måtte anses nødvendig. De opprinnelige landene bak stiftelsen var Belgia (Société Royale Saint-Hubert), Frankrike (Société Centrale Canine de France), Nederland (Raad van Beheer op Kynologisch Gebied), Tyskland (Kartell für das Deutsche Hundewesen en und Die Delegierten Kommission) og Østerrike (Osterreichischer Kynologenverband). Organisasjonen gikk imidlertid inn som følge av første verdenskrig, men ble re-stiftet i 1921 av Société Centrale Canine de France og Société Royale Saint-Hubert.
FCI organiserer 80 medlemsklubber og kontraktspartnere, fordelt på like mange land, og anerkjenner 332 hunderaser, som hver har sin egen standard. Historisk sett ble hundene i 1885 inndelt i 20 grupper (ref. den franske stamboken Livre des Orignes Franscais). Disse ble redusert til 11 grupper på begynnelsen av 1900-tallet, for så i 1950 å bli til de 10 gruppene organisasjonen i dag har, som hver består av en eller flere underseksjoner.
FCI er ikke ansvarlig for rasestandarder, men danner en felles samarbeidsplattform for de nasjonale kennelkubbene som selv står ansvarlig for rasestandardene til de enkelte lands nasjonale hunderaser.